Det livsfarlige kroppsidealet

Tusenvis av unge norske jenter og gutter risikerer helsa for å se best mulig ut. Forskere reagerer kraftig på dagens matvaner som dyrker fram livsfarlige idealer, og de betegner det som svært uheldig at barna får lettprodukter inn med morsmelka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun er et ideal for mange unge jenter, europamester i fitness, Lena Johannesen. For 26-åringen er fett nærmest et fremmedord. I dagens lørdagsmagasin forteller Lena om sine matvaner. 26-åringen er nesten konstant på diett, for å få vekk underhudsfett slik at musklene virkelig kommer fram.

Men lørdag skeier hun ut: Da propper hun i seg alt hun ikke får lov å spise resten av uka.

- Uten en spisedag i uka hadde jeg aldri holdt ut. Da spiser jeg alt jeg orker, og noen ganger enda mer. Jeg prøver å unngå å spise til jeg blir syk, men noen ganger er det vanskelig. Det hender at magen er så sprengt at jeg ikke klarer å røre meg.

- Når du lever på så få kalorier som jeg resten av tida, stopper forbrenningen opp. En sånn dag får den i gang igjen, sier hun.

Sykelige matvaner

Forsker Jorunn Sundgot Borgen ved Norges Idrettshøgskole reagerer kraftig på slike matvaner.

- Det er sykelig å straffe kroppen på denne måten. Det er uheldig når slike matvaner kommer fram i media, ettersom vi vet at flere jenter vil få henne og kroppen som et ideal, sier Sundgot Borgen.
Forskeren er en av Norges fremste spesialister på spiseforstyrrelser. I fjor høst tok hun blant annet sterk avstand fra slankeavtalene mellom landslagshopperne og landslagssjef Trond Jøran Pedersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Konsekvensen av slike matvaner kan være at man mister effekten av treningen, fordi man tyner kroppen på ukedagene - både trenings- og kostholdsmessig - og «tar igjen» i helgene. Dette er et sykelig forhold til mat, med klare bulimiske symptomer, sier hun.

Jenter verre enn gutter

I dag har i underkant 100000 norske jenter og gutter spiseforstyrrelser. Lidelsen starter vanligvis i tenårene. Jenter rammes om lag ti ganger så hyppig som gutter. Mellom fem og 15 prosent av disse dør, og dermed er spiseforstyrrelser en av de mest vanligste dødsårsaker blant norske barn.

Idrett og dans


90 prosent av dem som utvikler spiseforstyrrelser starter med en viljemessig slankekur. Ifølge forskerne er kroppskulturer som idrett, dans og modellyrket særlig utsatt.

- De fleste med med spiseforstyrrelser begynner på samme måte som Johannesen. Fysiologisk sett har de et enormt behov for karbohydrater og fett. For fysisk aktive mennesker er det farlig å tyne kroppen på denne måten. Istedenfor å pine seg hele uka, for så å proppe i seg mat i helga, skal utøvere fordele inntaket spredt utover i uka, sier Sundgot Borgen.

Både Sundgot Borgen og den fremste eksperten på forebygging av spiseforstyrrelser i Norge, Runi Børresen Gresko, er enige med den svenske professoren og fettforskeren Birgitta Strandvik om at det har utviklet seg en «fettfobi» i Skandinavia.

- Vi vet dessverre at en slik fobi eksisterer. Mange får lettprodukter omtrent inn med morsmelka. Mange idrettsutøvere har et for lavt fettinntak, og vi råder utøverne til å droppe lettproduktene, sier Sundgot Borgen.

- Barn som vokser opp med foreldre som hele tida kommenterer sin egen og andres kropp, klarer ikke å bli trygge med sitt eget utseende. Jeg er svært skeptisk til lettkulturen som har utviklet seg, og mener vi bør ta signalene på alvor. Det er all grunn til å være bekymret over hvordan vi påvirker barna våre, sier Børresen Gresko.

Hun viser til en verdensomspennende undersøkelse fra 1993, der også 5000 norske barn fortalte om sitt forhold til kropp, mat og slanking.
Av 11-åringene var det 23 prosent jenter og 19 prosent av guttene som slanket seg, eller ønsket å gå ned i vekt. Blant 13-åringene var tallet 32 prosent jenter og 21 prosent gutter.

- Dette er dramatiske tall, vi ser at alderen stadig synker. Foreldrene er en av de viktigste påvirkningskreftene når det gjelder barns matvaner. Vi lever dessverre i en kultur der kropp og utseende er veldig viktig. Vi definerer egenverdi ut fra den perfekte kropp, sier Børresen Gresko.

Husmannskost

Begge understreker at fett er et svært viktig næringsstoff.

- Det er like viktig for befolkningen generelt å få i seg fett gjennom kosten. Alt skal selvsagt inntas i moderate mengder, men god gammeldags husmannskost er viktig - spesielt for barna. For aktive mennesker skulle det ikke være noen grunn til å være ekstra forsiktige med fettinntaket. Et normalt spisemønster og et normalt kosthold er det beste, understreker Sundgot Borgen.

Lena Johannessen(26)