Det sivet ikke akkurat hvit røyk ut fra Nationaltheatrets styrerom mandag, da beslutningen om ny sjef på Nationaltheatret ble endelig vedtatt, men stillingen er den både viktigste og mektigste i norsk teater.

Nationaltheatrets betydning skyldes en sterk blanding av størrelse, lang tradisjon og høy kunstnerisk kvalitet. Å finne rett leder, er ikke enkelt.

Stillingen som sjef på Nationaltheatret er av den type jobb man egentlig bare er fullt kvalifisert til hvis man allerede har hatt den noen år, og de som først har skaffet seg den erfaringen vet gjerne bedre enn å søke på nytt. Toralv Maurstad beskrev en gang jobben minnerikt som å være «fyrbøter i helvete». Siden hans tid har de sannsynligvis et langt bedre inneklima på National, men kravene til suksess kan fortsatt gi selv helvetets fyrbøtere frysninger på ryggen.

Når Nationaltheatret skulle finne en ny sjef, gikk de som de pleier til Stavanger. Hanne Tømte tråkker i sin forgjenger Eirik Stubøs spor: Begge var unge og lovende instruktører som fikk sin første teatersjefjobb på Rogaland Teater. Begge taklet den jobben så godt at de rykket opp til National. Der skal Eirik Stubø sitte ennå ei tid, Hanne Tømta har ennå 16 måneder igjen før tiltrer. Men teatre har lang planleggingshorisont, i året som kommer må Tømta kombinere sjefsstillingen på Rogaland med å planlegge sitt repertoar og program for Nationaltheatret. Det blir tøft.