Det må bli moderne å være litt gammaldags!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ingen lett oppgave Thorbjørn Berntsen har tatt på seg som leder av valgkomiteen i Oslo Ap. Lokallaget er splittet i minst to fløyer. Frustrasjonen over et elendig valgresultat i høst og fortsatte bunnoteringer på gallupen har skapt opprørstendenser og misnøye rettet mot lederen i Oslo Ap, Britt Hildeng. Bråket gir næring til dem som ønsker lederskifte i moderpartiet.

Berntsen har allerede refset Jaglands kritikere. Ikke fordi han har noe å utsette på Jens Stoltenberg, men fordi han mener lederstriden er et symptom på at politikken generelt og sosialdemokratiet spesielt er inne i en krise.

- Tida er uryddig. Mange er frustrerte. Det er mange gode grunner òg til det. Forbrukermentaliteten og pengegaloppen eter opp samfunnsånden, sier Berntsen. Han mener det er typisk at Flatlands millionærspill er det programmet i NRK som samler flest seere. Det er det beste eksempelet på det herskere helt fra romertida har hatt som oppskrift for å holde ro i massene: Gi folket brød og sirkus. Dessuten mener han at for mange sosialdemokrater har latt seg blende av Tony Blair.

- Blair tok jo over et politisk konkursbo fra Margaret Thatcher. Og Blairs guru, Anthony Giddens, har i boka «Den tredje vei» forkastet veldig mye av det sosialdemokratiet står for. Også i Norden har sosialdemokrater gitt markedskreftene for fritt leide.

- Mange ting er snudd på hodet. Før var ordet «aksjespekulant» og «bolighai» noe vi tok avstand fra i arbeiderbevegelsen. Nå kalles de investorer, også hos oss. Folk som kritiserer børsklippere, blir bebreidet for å tenke i forhistoriske baner. Før hjalp OBOS deg å finne billig bolig. Nå hjelper de deg med å selge den dyrest mulig. Samtidig er en del av den organisasjonskulturen som utgjorde grunnmuren i arbeiderbevegelsen som folkebevegelse borte. LO har solgt banken vår. Oslo Arbeidersamfunn har solgt Samfundshuset til Olav Thon. Tiden Forlag er gått inn i Gyldendal. Avisene har for lengst løsrevet seg fra partiet. Dette kolossale nettverket var midler i en politisk kamp og limet som bandt folk sammen i bevegelsen. Det ga dem ideologisk tankegods og fast grunn under føttene.

-Er det ikke naturlig at også arbeiderbevegelsen endrer seg?

- Jo da. Men vi har ikke klart å finne noe i stedet. Og dermed mister folk den identifikasjonen de før hadde til Ap. Utviklingen er så komplisert at mange drar dyna over huet. I steden for å engasjere seg politisk, går de og drømmer om ny salong. Velgerne må forholde seg til partier som er i politisk åndenød. De ser ikke forskjell på politikerne. Budskapet fra det ene og det andre partiet flyter sammen. De sitter på gjerdet og venter på tydelig tale og tydelige signaler. Derfor må vi føre en politikk som gjør at folk kjenner igjen Ap og identifiserer seg med partiet. Klarer vi ikke det, får vi ikke nye velgere, og de gamle hopper av lasset.

- Da er det vel ikke rart at det er et ønske om en ny ledelse?

- Den striden vil jeg ikke blande meg borti. Jeg mener å kjenne både Thorbjørn og Jens veldig godt og kan ikke se at det er noen avgjørende forskjell i politisk holdning mellom de to. Sånn som striden utkjempes, er den til ulempe for begge to. Det egentlige problemet er at Ap ikke har klart å orientere seg i en ny tid.

- Du er kritisk til den støe moderniseringskursen i partiet. Hvorfor?

{ndash}I en del av Ap, spesielt i det jeg kaller «sosialdemokratisk direktørforening», er det moderne å kvitte seg med statlig eierskap. Det er en form for modernisering jeg ikke har sans for. Det må bli mer moderne å bli litt gammaldags igjen. Jeg er helt enig med tidligere industriminister Finn Lied som er mot å delprivatisere Statoil.

- Jeg satt i industrikomiteen i Stortinget da vi etablerte Statoil og saksordføreren Rolf Hellem (Ap) lanserte de ti bud for norsk oljepolitikk. Det første lød: «Ressursene på kontinentalsokkelen er hele folkets felles eie og skal utnyttes på en slik måte at det kommer hele landet og hele folket til gode.» Jeg kan ikke se noen grunn til at privatisering skulle være en bedre løsning nå. Energiressursene er det viktigste vi kan eie i fellesskap.

- Harald Norvik etterlyste visjonære politikere. Og med visjon mente han politikere som var for at Statoil skal bli et av de store oljeselskapene i verden. Greit nok. Men jeg har også visjoner for politikken og framtida. Og i mine visjoner er ikke et verdensledende Statoil det mest sentrale elementet.

{ndash}Vinner dere velgerne tilbake ved å si nei til delprivatisering av Statoil?

- }Nei. Men vi må gjøre det klart at Ap vil slåss for å sikre fellesverdiene, både på sokkelen, i finansnæringen og i kraft- og energisektoren. Og så må vi sikre folketrygden på en skikkelig måte og sørge for at den har oppslutning blant folk. Den må ha oppslutning også hos folk som tjener mye. Ellers vil høytlønte overlate pensjonene sine til det private forsikringsmarkedet. De som har minst vil tape på det.

- Men er det mulig å føre norsk sosialdemokratisk fordelingspolitikk i en globalisert økonomi?

- Det er ikke enkelt. Men skal politikken og demokratiet ha noen sjanse, må vi gjenvinne styringen over den internasjonale økonomien. Da må vi ha et beslutningssystem som virker. Vi vet hvor langt kommunestyret i Alvdal rekker, og hva Oslo bystyre og Stortinget kan bestemme. Disse politiske organene strekker ikke til i forhold til kapitalbevegelser og miljøutfordringer. Europa er en naturlig arena for slike beslutninger, og EU er et beslutningssystem. Systemet er ikke uten feil og kan både forbedres og utvikles. Men det er på sånne arenaer vi må utforme en politikk. Det går ikke an å treffe beslutninger i løse lufta. Men dessverre er debatten om dette tabu i Norge.

-Men tror du Norge får gjennomslag for gammeldags Ap-politikk i EU?

-Ja, jeg tror det gir oss muligheter. Men da må vi bidra med vårt. I de årene jeg deltok i internasjonal sammenheng, opplevde jeg like stor engstelse over turbokapitalismen blant europeiske politikere som hos norske. Jeg er overbevist om at de har vilje til å styre den. I global sammenheng henger fordelingspolitikken sammen med energipolitikk, forurensning og miljø, altså om fordeling av ressursene til jordas befolkning. Og så skulle svaret liksom være mer privatisering og mer børs. Det er sprøtt. Det er mer politisk styring vi trenger.

-Men nå er det Kjell Inge Røkke som har styringen?

-jeg syns det er fælt at DnB, med 60 prosent statlig eierskap og med styrerepresentanter som er oppnevnt på vegne av det norske folk, gir tvilsomme lån til Røkke, sånn at han kan få kjøpt hele Aker RGI med selskapets egne midler. Det er derfor folk rister på huet og går over i passivitet. Vi må finne igjen grepet i politikken. Folk skal si: Nå kjenner jeg igjen Ap. Partiet må komme i samsvar med sin tradisjon.