ENIGE Administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange og leder i Norsk transportarbeiderforbund, Roger Hansen skal ta en full gjennomgang av sikkerheten på norske busser etter trippeldrapet på Valdresekspressen. Foto: Thomas Rasmus Skaug  / Dagbladet
ENIGE Administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange og leder i Norsk transportarbeiderforbund, Roger Hansen skal ta en full gjennomgang av sikkerheten på norske busser etter trippeldrapet på Valdresekspressen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

- Det må gjøres en vurdering før man lar folk bli en fare for seg sjøl og andre

NHO og Fagforbundet vil møte UDI og diskutere tilsyn ved frakt av asylsøkere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Én kvinne og to menn ble drept på Valdresekspressen mandag ettermiddag.

De drepte var Margaret Molland Sanden, Brahim Khouya og bussjåføren Arve Kvernhaug.

For ti år siden ble også bussjåfør Audun Bøland drept om bord på Valdresekspressen ved Fagernes.

Nå tar arbeidsgiverorganisasjonen NHO Transport og fagforbundet Norsk Transportarbeiderforbund en full gjennomgang av sikkerheten på norske busser.

- Må vurdere tilsyn En asylsøker fra Sør-Sudan er siktet for trippeldrapet om bord på bussen. Hendelsen sjokkerte transportnæringen, og i går satt organisasjonene seg ned sammen for å diskutere hva de kan gjøre for å bedre sikkerheten på buss.

Blant annet vil NHO og Transportarbeiderforbundet be om et møte med UDI der de skal gjennomgå rutiner for transport av asylsøkere på åpne transportmidler uten tilsyn.

- Vi kan ikke vurdere hvorvidt noen skal få ta buss med eller uten tilsyn. Men vi etterlyser at det gjøres en tilstrekkelig vurdering før man lar folk bli en fare for andre og seg selv. Vi har respekt for at mange asylsøkere har en vanskelig situasjon der og da og fra tidligere, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.

- De siste 15-20 åra har det vært 7-8 tilfeller av kapringer, ran og overfall. De fleste av dem er begått av etniske nordmenn. Allminnelig bråk på bussen er heller ikke knytta til noen spesiell gruppe, understreker leder i Transportarbeiderforbundet Roger Hansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjermet sjåfør Sikkerheten har over flere år blitt diskutert i transportnæringen. Etter bussdrapet i 2003, var diskusjonen om skjermingen oppe i bransjen. Dette forslaget ble forkastet, etter sterke ønsker fra sjåførene sjøl.

- Det ødelegger den sosiale kontakten mellom sjåfør og passasjer. Dessuten er det også forventa at bussjåfører skal hjelpe med lemping av bagasje og andre tjenseter. Det må også tillegges at det her er store nyanser mellom bygd og by, sier leder i Roger Hansen.

- Uten at jeg kjenner hendelsesforløpet, så hadde det ikke avverget situasjonen om det hadde vært pleksiglass i Valdresekspressen.  Sjåføren hadde sikkert stoppa og grepet inn, sier Stordrange.

- Vi må gjennomføre tiltak som har virkning og hensikt. Symboltiltak er ikke noe poeng, mener Hansen.

Ingen åpenbare løsninger NHO-direktøren innrømmer at det ikke finnes noen gode sikkerhetsløsninger på kort sikt.

- Vi kan ikke ha metalldetektorer på bussene, det er ikke praktisk gjennomførbart eller ønskelig. Vi ønsker at folk skal føle seg trygge på alle reisemidler, og vi vil gjennomgå sikkerheten, sier Stordrange.

De færreste norske ekspress- og langdistansebusser har operative overvåkningskameraer, opplyser både Hansen og Stordrange.

De mener overvåkning kan virke både preventivt og være med på å sikre bevis i etterkant, samtidig er de enige om at det kan svekke integriteten til både sjåfør og passasjerer.

Sikkerhetsalarmer oppkoblet mot politiet er også et tiltak som er blitt forsøkt, blant annet på rutebusser i de store byene.

- På langdistansereiser er det ofte store avstander, så en alarmknapp vil ha langt mindre virkning på Hardangervidda. Det kan skape en falsk trygghet sier Stordrange.

Arbeidstakerforbundet ønsker også ytterligere opplæring av sjåfører i å håndtere farlige situasjoner.

Kontantfrie busser Det er også blitt foreslått kontantfrie busser. Slik at passasjerene ikke kan betale med kontanter, og risikoen for bussran derimot forsvinner. Både NHO og Transportarbeiderforbundet har stilt seg bak dette tiltaket, derimot har oppdragsgiverne for rutebilselskapene, som er fylkeskommunene, argumentert for at betalingsteknologien ikke er kommet langt nok til at man kan nekte folk å betale kontant.

- Vi må bare erkjenne at vi ikke har kommet langt nok i arbeidet med å få kontantfrie busser, samtidig ser vi at risikoen for ran har minsket når betalingen i større grad foregår med kort og via internett, sier Hansen.