Oslo, 2004083:   Statsadvokat Pål K. Lønseth uttaler seg om det brutale ransmiljøet. Han mener politiet og påtalemyndigheten trenger flere ressurser for å knuse ransmiljøet.  FOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD, Dagbladet
Oslo, 2004083: Statsadvokat Pål K. Lønseth uttaler seg om det brutale ransmiljøet. Han mener politiet og påtalemyndigheten trenger flere ressurser for å knuse ransmiljøet. FOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD, DagbladetVis mer

- Det må være mulig å etablere en identitet

Statssekretær Pål Lønseth om asylsøkere som kommer med papirer norske myndigheter ikke tror på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tobarnsfaren Samuel Emeka Obi skal kastes ut av Norge og sendes til Nigeria. De to barna hans og samboeren Susanne Kaya Gustavsen vil bli sittende igjen på Skedsmokorset. Årsak:  Myndighetene stoler ikke på at fødselsattesten og passet hans er reelt, da dokumenter fra Nigeria har for lav troverdighet for dem.

I Narvik sitter gravide Ann-Eirin K. Loktu med to tvillinger på tre og et halvt år. Barnas far, Jimmy Phillips, er i Nigeria. Utlendingsmyndighetene mener det er tvil om identiteten hans og de mener han har oppholdt seg ulovlig i landet.

De to familiene, som begge frykter de vil bli splittet for alltid, er to eksempler som viser at norske myndigheter må endre praksis, mener Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). De krever at norske myndigheter endrer praksis i saker som dette, hvor personene som søker har store problemer med å fremskaffe dokumenter som holder for norske myndigheter.

- Det bør etableres mekanismer for å kunne konsolidere en identitet. Det kan gjøres ved å akseptere en udokumentert identitet etter en viss periode hvor identiteten konsekvent er fastholdt og det ikke har tilkommet informasjon som tyder på at identiteten er gal, sier Andreas Furuseth, juridisk rådgiver i NOAS, til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ikke så negativt inn Pål Lønseth, statssekretær i Justisdepartementet, sier et avgjørende punkt vil være hva asylsøkeren selv gjør for å oppklare situasjonen.

- I saker hvor utlendingsmyndighetene mener at personene ikke gjør det de selv kan gjøre for å avklare ideniteten, så må det få konsekvenser. Men i de tilfeller hvor vedkommende ikke har muligheten til å hjelpe til, og det også er vurderingen til utlendingsmyndighetene, så vil det stille seg annerledes, sier Lønseth til Dagbladet.

- Hvordan stiller det seg annerledes?

- Da vil ikke disse momentene slå negativt inn. Hvis en mener vedkommende har bidratt fullt ut, må det være mulig å etablere en identitet.

- Hvordan vil det være mulig hvis en kommer fra land hvor Norge mener dokumentene har for lav troverdighet?

- Det vil helt sikkert være utfordringer knyttet til enkelte land, men hovedelementet må bestå i om personen selv kan bidra mer enn han allerede har gjort, sier Lønseth, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Varsler gjennomgang - UDI har foreslått at brudd på utlendingsloven skal straffes med bøter, ikke utvisning. Hva mener du mener du om det?

- Vi har sagt at vi skal ha en gjennomgang av utvisningsregelverket. Men det er regelverket som gjelder om man blir utvist og får et innreiseforbud. Da kan det være aktuelt å se på alternative sanksjonsformer. At vi gjennomgår det, vil ikke føre til at det ikke er noen som utvises og det vil heller ikke være sånn at ingen av de som har barn med nordmenn vil bli utvist.

I 2011 ble Norge dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) etter at en kvinne fra den dominikanske republikk hadde blitt utvist fordi hun var kjent skyldig i grove brudd på utlendingsloven. EMD konkluderte blant annet med at Norge ikke hadde tatt nok hensyn til kvinnens barn.

Norge dømt for menneskerettighetsbrudd Etter EMD-dommen foreslo UDI flere endringer, for å unngå nye menneskerettighetsbrudd, og for å ta hensyn til barnas beste. Justisdepartementet laget en rettledning for hvordan skjønn skal vurderes i slike saker, men har ikke gjort endringer i regelverk eller praksis.  

- Dommen kommer ikke med kritikk mot det norske regelverket, men de konkrete vurderingene som er utvist i den konkrete saken ved at det ikke er tatt nok hensyn til barnas situasjon. Vi har ikke skrevet nye retningslinjer. Men det vil inngå i vurderingsgrunnlaget når vi nå skal gjennomgå utvisningsreglene.

Asylbarna Regjeringen har fått sterk kritikk i asylbarn-saken. De har også varslet endringer som følge av stortingsmeldingen Barn på flukt.  

FROKOST MED PAPPA: 18. januar var den siste dagen tvillingene så faren sin, før Jimmy Phillips måtte reise fra Narvik og Norge. Dette bildet er tatt under frokosten, rett før han måtte dra, og barna var uvitende om hva som skulle skje. Foto: Privat
FROKOST MED PAPPA: 18. januar var den siste dagen tvillingene så faren sin, før Jimmy Phillips måtte reise fra Narvik og Norge. Dette bildet er tatt under frokosten, rett før han måtte dra, og barna var uvitende om hva som skulle skje. Foto: Privat Vis mer

Dagbladet har kilder i utlendingsmyndighetene som forteller at de håper regjeringen vil sørge for endringer som også får konsekvenser for andre saker hvor det er barn involvert, slik at regelverket og praksisen blir mest mulig lik.

- Vi har kontinuerlig blikk på barns situasjon. Asylbarn-saken har en litt annen bakgrunn, det er en annen situasjon.

- Er det et mål å harmonisere regelverket?

- Det er ikke nødvendigvis sammenfallende formål i disse sakene og vi legger ikke opp til et felles regelverk. Men praksis kan selvsagt bli at man ser hen til regelendringer her når vi skal vurdere andre felter. Vi ønsker at regelverket skal harmoniseres mellom de ulike feltene der det er naturlig.

Returarbeid Lønseth sier regjeringen må unngå å «lage regler som gjør det til en motivasjon å få barn med norske borgere for å få oppholdstillatelse».

- Tror du det kommer asylsøkere til Norge som får barn med nordmenn fordi de vil ha oppholdstillatelse?

- Ikke nødvendigvis. Jeg sier ikke at folk vil reflektere over det når de velger å komme til Norge framfor et annet land. Men det vil ha åpenbare effekter på returarbeidet hvis vi har egne regler for personer som har barn med nordmenn. Det er jeg helt sikker på.

PAPPAGUTTER: - De er veldig knyttet til faren sin. De er gutter, ser opp til ham, leker, spiller fotball. De trenger faren sin, sier Susanne Kaya Gustavsen om sine to sønner. Samuel skal sendes ut av landet. Foto: Privat
PAPPAGUTTER: - De er veldig knyttet til faren sin. De er gutter, ser opp til ham, leker, spiller fotball. De trenger faren sin, sier Susanne Kaya Gustavsen om sine to sønner. Samuel skal sendes ut av landet. Foto: Privat Vis mer