Det nordiske telespillet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Telenor oppga forsøket på å kjøpe Tele Danmark i denne omgang. Selskapet fikk vist at det er en grense for hva det vil betale, og at det følgelig ennå er sunn fornuft i behold i ledelsen. De kjøper ikke utelukkende for å bli størst i Norden, men må også ta hensyn til avkastningen på den investerte kapitalen. Tele Danmark er dessuten til salgs hele tida, så det kan snart oppstå en ny kjøpssituasjon.
  • Forhandlingene med det amerikanske SBC Communications ble framstilt som en stor overraskelse da det ble kjent gjennom London-avisa Financial Times. Men det har aldri vært noen tvil om Telenors strategi: Det er det nordiske telemarkedet, med mulig tillegg av det baltiske, som er selskapets hjemmemarked. Og siden Telia-forsøket strandet hele to ganger, var det nærliggende at Tormod Hermansens øyne måtte falle på det danske selskapet.
  • Telenor er i den situasjonen at selskapet kan kvitte seg med ikke-strategiske eierposter i teleselskaper i eksotiske land i Asia der verdiene på selskapene ligger i framtida. De har allerede kvittet seg med det irske mobilselskapet. Derfor har Telenor en ganske velfylt kasse som Hermansen kan handle med, samtidig som andre tenkelige selskaper på markedet har kjøpt dyrt både rettigheter og sammenslåinger.
  • Det er ikke godt å si om Tele Danmark ville ha vært et fornuftig kjøp. I noen grad beror det selvsagt på pris. Analytikerne var ellers delt i sitt syn på saken. Men dette med synergi, som alle maser om, er jo mer et regnestykke enn en opplagt realitet. Bankfolk og finansanalytikere er verdensmestere i å tallfeste slike ting, men til sjuende og sist er det så pass komplisert og avhengig av så mange faktorer, at resultatet i stor monn beror på øynene som ser. Men det var nok lettere å se merverdien i Telenors svenske løsning som ble omgjort enn den danske som foreløpig ikke blir noe av.
  • Dermed er spillet om det nordiske telemarkedet like langt. Både i Sverige og i Danmark resonnerer de formodentlig som i Telenor, og før eller siden vil en av dem få kloa i en av de andre slik at spillet blir dramatiske endret. Ja, det kan ende i et felles nordisk teleselskap. Og om noen år er alle tre oppkjøpskandidater for noen som er enda større. Slik fungerer kapitalismen også for de tidligere statseide televerkene.