Det normale Afrika

NGAOUNDERE (Dagbladet): Al Hadji Hamoan Bam ligger på en stråmatte og slapper av. Hans fire koner sitter på golvet, snakker om løst og fast og pakker drops og kolanøtter inn i plastfolie. De forbereder et bryllup i familien. Etter et mislykket ekteskap skal en av døtrene på nitten år gifte seg på nytt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv følger jeg forberedelsene fra en velourlenestol i en krok. Det er en helt udramatisk søndagsettermiddag i provinsbyen Ngaoundere i det nordlige Kamerun, en av mange tusen afrikanske byer der innbyggerne har det mer travelt med å gifte bort døtrene sine til passende unge menn enn å føre krig.

  • Verken i Ngaoundere, i Kamerun eller i resten av Vest-Afrika skal problemene undervurderes. Hver tjuende kameruner er hiv-smittet. Langvarig økonomisk krise tyner alle andre enn en liten elite, handelsmenn og kvegeiere. Kameruns største bedrift - De forenede ølbryggerier - bidrar med større sosiale problemer enn eksportinntekter. I et fangehull i havnebyen Douala råtner redaktøren for en opposisjonsavis fordi han har skrevet at helsa til president Paul Biya er sviktende. Grensetraktene mot Tsjad trues av ekstrem tørke. Og i forgårs døde den to år gamle datteren til Al Hadjis nabo etter å ha hatt diaré og feber i fire dager.
  • Likevel er dagliglivet helt annerledes enn de voldsomt sterke inntrykkene vestlige medier og hjelpeorganisasjoner har for vane å formidle fra det afrikanske kontinentet. Ingen kan nekte for at Afrika er verdensdelen for konflikter og humanitære katastrofer. Både medier og Afrikas hjelpere har en plikt til å rapportere om disse. Likevel er det et tankekors at slike rapporter - i større grad enn det som gjelder for noe annet kontinent - farger vårt inntrykk av Afrika og bidrar til uholdbare generaliseringer.
  • Ingen vil finne på å trekke slutninger om spansk politikk på grunnlag av situasjonen i Tyskland. Konklusjonene blir straks mer bastante på den andre siden av Middelhavet, kanskje fordi det sterke norske humanitære engasjementet i visse deler av Afrika har skygget for kontinentets politiske og kulturelle nyanser. Sosial nød har i langt større grad enn handel og forretningsmessig samkvem legitimert nordmenns nærvær i Afrika, og dermed lagt sterke føringer på rapporteringen tilbake til Norge.
  • I Kamerun merkes krisen rundt de store sjøene best ved at leiemarkedet for dyre villaer i Douala og i hovedstaden Yaoundé har steget kraftig. Mange hundre velstående krigsforbrytere fra Rwanda og Burundi har kommet til landet med falske papirer for å begynne et nytt liv. Og krisen i Republikken Kongo har fått sitt mest bisarre uttrykk ved at den kongolesiske dansen dombolo, som i karikert og seksualisert utgave imiterer president Kabilas vuggende gange, er totalforbudt på det kamerunske statsfjernsynet, angivelig som et håndslag fra Paul Biya til sin kollega.
  • Heller ikke konflikten mellom USA og Sudan preger livet i Kamerun. De unge muslimske mennene i Al Hadjis nabolag ler av president Clintons privatliv, men ønsker ikke å gå til hellig krig verken mot USA eller noen andre land. Vest-Afrikas tropiske islam ligger fjernt fra Sudans presteskap og Algeries voldsorgier.
  • For Ngaounderes kremmere vil innføringen av en felles europeisk valuta kunne ha større konsekvenser for framtida enn utviklingen i det øvrige Afrika. Den lokale valutaen i Kamerun og det øvrige frankofone Afrika er knyttet opp mot franske franc. Et fall i pengeverdien når den franske valutaen forsvinner, kan bevege disse landene mot en nød og uro som ikke kan avhjelpes selv av vestlige bistandsmillioner.

- For oss er fred det viktigste. Alt annet kommer i andre rekke, sier Saidou (22), som er mest opptatt av å forsørge foreldrene sine og å balansere fredagsbønnen mot fuktige lørdagsnetter på nattklubb.