KRISEHÅNDTERING: Europa står overfor en av de største flyktningkatastrofene etter 2. verdenskrig. Statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre mener begge Norge er avhengig av innstramminger for å kunne håndtere situasjonen, men minner samtidig om at nordmenn ikke må glemme å være medmennesker. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
KRISEHÅNDTERING: Europa står overfor en av de største flyktningkatastrofene etter 2. verdenskrig. Statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre mener begge Norge er avhengig av innstramminger for å kunne håndtere situasjonen, men minner samtidig om at nordmenn ikke må glemme å være medmennesker. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Det norske folk har snudd: Over halvparten av oss sier nei til flere flyktninger, og dugnadsånden er erstattet med netthets

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre maner oss til å vise hjertevarme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Juni 2015: I forhandlingene om Syria-avtalen konkurrerer flere partiledere om å framstå som de mest hjertevarme flyktningvennene. Noen måneder seinere vil asylavtalen bli hyppig brukt som valgkamputspill. Nordmenn ønsker å åpne sine hjem for syrere, og demonstrerer for å vise fram den norske dugnadsånden.

November 2015: I forhandlingene om et asylforlik bytter politikerne ut «dugnad» med «ansvarlighet», og de konkurrerer om å komme med de beste innstrammingstiltakene. Frp gjør et voldsomt byks på meningsmålingene, og på nettet blir den norske dugnadsånden overskygget av hets og rasisme i kommentarfeltene.  

Dagbladet kan i dag publisere resultatene av en fersk meningsmåling blant det norske folk, og tallenes tale er klar.

Folket har snudd fra juni til november. Nå vil nordmenn ta imot færre, ikke flere flyktninger.  

I juni svarte 42 % at de ville at Norge skulle ta imot flere flyktninger. 31 % ville ta imot færre. I dag er bildet et helt annet.  28 % mener vi bør ta imot flere, og 42 % mener vi bør ta imot færre.

Hva skjedde med den norske dugnadsånden?  

- Ikke overrasket Støre er ikke overasket over stemningsskiftet, og sier at det er helt avgjørende at folk opplever at det er kontroll på innvandringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-Nå stilles det spørsmål ved den kontrollen.

Han trekker fram to årsaker: Antallet som kommer over grensen er høyt, og mange av de som kommer har ifølge Støre ikke grunnlag for opphold i Norge

Statsminister Erna Solberg er enig med det norske folk i at det nå kommer for mange til Norge. Hun mener det særlig gjelder «migranter» som har hengt seg på flyktningstrømmen uten å ha reelt beskyttelsesbehov.
- Det er viktig at vi klarer å begrense de grunnløse asylsøknadene. Både av hensyn til det norske samfunnet, muligheten for god integrering og til mennesker med et reelt behov for beskyttelse. Det jobbes det intenst med å få til.

Holdningsendringen i Norge har også gitt klare utslag på partienes oppslutning.

DEMONSTRASJON: Lørdag 12 september, to dager før valget, ble det ble det arrangert Europeisk aksjonsdag for flyktninger på Eidsvolls plass i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
DEMONSTRASJON: Lørdag 12 september, to dager før valget, ble det ble det arrangert Europeisk aksjonsdag for flyktninger på Eidsvolls plass i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Dagbladets ferske partibarometer viser at Frp kaprer velgere på flyktningestrømmen og innstrammingene i asylpolitikken. Frp går fram med hele 7,4 prosentpoeng fra oktober til november og får 17,5 prosent.  

Konklusjonen til partileder Siv Jensen er klar:  

- Det handler selvfølgelig om at det er veldig mange mennesker som er opptatt av en innstramming av asylpolitikken, sa Jensen til Dagbladet torsdag.

LOVENDRING Totalt kom det 796 asylsøkere til grensestasjonen på Storskog i forrige uke, mot 1113 uka før. Torsdag vedtok våre folkevalgte en hastelov som blant annet tillater regjeringen å instruere utlendingsmyndighetene om å returnere asylsøkere med opphold i Russland direkte, uten realitetsbehandling. Foto: Cornelius Scanpix / NTB Scanpix
LOVENDRING Totalt kom det 796 asylsøkere til grensestasjonen på Storskog i forrige uke, mot 1113 uka før. Torsdag vedtok våre folkevalgte en hastelov som blant annet tillater regjeringen å instruere utlendingsmyndighetene om å returnere asylsøkere med opphold i Russland direkte, uten realitetsbehandling. Foto: Cornelius Scanpix / NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: NOAS er skuffet over politikerne på Stortinget.

Asylbrann og netthets Stemningsskiftet vises på flere måter enn meningsmålinger. Natt til onsdag ble et asylmottak i Grue satt i brann. Politiet etterforsker fortsatt saken. I kommentarfeltene på nett er ordskiftet blitt hardere, og karakteristikkene grovere. Så ille er det blitt at Kripos nylig opprettet en egen nettpatrulje for å ta opp kampen mot hatefulle ytringer.  

I forrige uke måtte Erna Solberg selv ta et oppgjør med et såkalt nettroll, som hadde kalt asylsøkere for «svart snusk» på hennes egen facebookside.

Erna Solberg svarte kontant i kommentarfeltet, ifølge VG:

«Å kalle noen svart snusk er uakseptabelt på denne siden. Du blir slettet og utestengt hvis du ikke kan omtale folk anstendig».

- Vi må passe på hvordan vi snakker om andre. Vi må ikke glemme å være medmennesker i denne situasjonen, sier Erna Solberg, og gjentar sin oppfordring til det norske folk:  

- Vis hjertevarme med de som skal få være her.

Statsministeren får støtte av Støre.

- Vi skal advare mot netthets, men vi skal samtidig ikke legge lokk på noen debatt. Et samfunn som får synliggjort meninger, er bedre rustet enn et samfunn som trykker dem ned.  

Solberg sier hun forstår at folk er urolige, både for det økte antallet som kommer, og for økt fremmedfrykt.

- Det må være lov å støtte en streng asylpolitikk uten å bli kalt fremmedfiendtlig, vi må ha reell takhøyde i den politiske debatten. I Norge har vi stort sett klart det uten at rasistiske bevegelser har fått vokse. Det er veldig viktig for meg understreke at de menneskene som får lovlig opphold i Norge må vi ta imot på en skikkelig måte, i tråd med de beste norske tradisjoner

Men hva så med politikerne? Det har da skjedd en endring der også?
 

Innstramminger og hastelov Torsdagens meningsmåling, som viste Frp's byks, kom samme dag som to avgjørende hendelser på Stortinget.  

Klokka 15 sto de parlamentariske lederne i Høyre, Frp, Ap, KrF, Venstre og SV i Stortingets vandrehall og presenterte et asylforlik som innebærer en rekke innstrammende tiltak i norsk asyl- og flyktningpolitikk. Blant annet vil det føre til økt bruk av midlertidig opphold, og lavere terskel for retur. 161 av 169 stortingsrepresentanter stiller seg bak asylforliket.  

Få minutter seinere vedtok våre folkevalgte en hastelov som blant annet tillater regjeringen å instruere utlendingsmyndighetene om å returnere asylsøkere med opphold i Russland direkte, uten realitetsbehandling.

Aldri før er en lovendring gjennomført på så kort tid, og flere kritiske røster mener hastebehandlingen er problematisk.

SV stemte både imot deler av lovendringen og trakk seg fra forhandlingene om asylforliket.  

- Asylsøkernes rettigheter svekkes av denne lovendringen, og asylforliket innebærer en rekke innstramningsforslag som rammer menneskene som får opphold i Norge, var beskjeden fra SV-leder Audun Lysbakken.

Endret fokus
Innstramminger har vært gjennomgangstonen i høstens asylforhandlinger mellom de parlamentariske lederne på Stortinget.

Støre var blant partilederne som på sitt landsmøte i vår argumenterte for å ta imot 10 000 syriske kvoteflyktninger, men nå er han tilbake på linja som plasserer Ap som et av de mest restriktive partiene innenfor norsk flyktningpolitikk, sammen med Høyre og Frp.

Støre forklarer at det er en annen situasjon i dag enn for et halvt år siden.

I februar-mars fikk politikerne varsel fra FNs høykommissær for flyktninger om at det kom til å bryte sammen i nærområdene. Beskjeden var klar. Landene som kunne, måtte ta imot flere kvoteflyktninger. Et bredt flertall i Stortinget svarte med å øke bevilgningene til nærområdene og ta imot 8000 kvoteflyktninger over tre år.

Men da strømmen av flyktninger vokste sør i Europa i sommer, så økte også strømmen til Norge. Det påvirket debatten og politikken, mener Støre.

- Da er det naturlig at diskusjonen flytter seg til å håndtere situasjonen vi er i. På Storskog har vi sett påtrengende behov for tiltak, regjeringen har handlet for sent og nå har vi fått et bredt forlikt om tiltak som kan bedre kontrollen og sikre retur av de som ikke har krav på beskyttelse. Men vi må ha tankekapasitet til å tenke både kontroll og integrering, sier Støre.

- Erna, ikke Angela Erna Solberg, som gikk under navnet «Jern-Erna» da hun var kommunalminister, mener hun har stått for den samme politikken hele veien.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram

Mens Frp har ropt høyt om egne seiere, har Høyre jobbet stille i korridorene for å få gjennomslag for innstramming.

- Jeg har ikke deltatt i noen konkurranse om å ta imot flest mulig flyktninger. Jeg har vært helt tydelig på at inviterende signaler vil være en utfordring for Norge som nasjon, og derfor har jeg vært veldig tilbakeholden, sier Solberg.  

Noen vil si at hun har fått rett. Det alle politikerne nemlig nå ser ut til å være enige om, er viktigheten av å få kontroll på migrasjonen over grensen fra Russland. Totalt kom det 796 asylsøkere til grensestasjonen på Storskog i forrige uke, mot 1113 uka før.

- Under valgkampen ble jeg bedt om å være Angela Merkel, men det var jeg ikke, fordi jeg visste at det ville utsatt Norge for tilstrømning av mange som ikke har behov for hjelp. Innvandrings- og asylpolitikk splitter, og vi nordmenn er ofte mest komfortable når vi kan stå sammen. Nå har et bredt flertall på Stortinget samlet seg om en stram asylpolitikk. Det er bra, og bør bidra til at vi kan stå mer samlet i dette spørsmålet, sier Solberg.