HAR STUPT: Prisen for nordsjøolje var nede i 36,06 dollar fatet mandag morgen, det laveste prisnivået på elleve år. Foto: Roger Hardy / Samfoto / NTB Scanpix
HAR STUPT: Prisen for nordsjøolje var nede i 36,06 dollar fatet mandag morgen, det laveste prisnivået på elleve år. Foto: Roger Hardy / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Det norske gullet blør. Nå kan Iran åpne såret på vidt gap

Dette forklarer hvorfor oljeprisen stadig faller.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - 2016 blir nok minst like tøft som 2015. Oljeselskapene har satt på bremsen for fullt, og det er for dyrt å sette i gang nye prosjekter. Når de kutter kostnader, så blir det også mindre etterspørsel etter oljeservice og andre leverandørtjenester, sier oljeanalytiker i Nordea Markets Thina M. Saltvedt til Dagbladet.

Prisen for nordsjøolje var nede i 36,06 dollar fatet mandag morgen, det laveste prisnivået på elleve år.

I forrige uke gikk Statoil ut med tilbud om sluttpakke til alle ansatte, og Saltvedt mener bransjen må forberede seg på nye kuttrunder. Også i Pareto advarer de om nye mulige kutt.

- Hvor dramatisk dette er, vil være avhengig av hvor lenge prisen blir liggende så lavt. Blir det liggende der lenge, så vil det bli ytterligere kutt i investeringer i nye oljefelt, og vi vil få lavere oljeinntekter i Norge, sier oljeanalytiker i Pareto Securities, Trond Omdal, til Dagbladet.

Tilbud og etterspørsel Hvilke mekanismer er det så som styrer dette? Hva er det som forklarer det dramatiske prisfallet vi har sett i 2015? Svaret er like enkelt som det er komplisert: Tilbud og etterspørsel.

- Fra midten av 1980-tallet og fram til tidlig 2000-tallet var det store overskuddslagre av råolje, spesielt i Saudi Arabia, noe som førte til en lang periode med stabilt lave priser på 15-25 dollar per fat. Disse overskuddslagrene forsvant etterhvert på grunn av lavere investeringer i nye oljefelt, og økende etterspøsel fra spesielt Kina. Dette førte igjen til en kraftig prisvekst til over 140 dollar fatet i 2008 rett før finanskrisen og gjenomsnittpriser på over 100 dollar fatet fra 2011 til 2013, forklarer Omdal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TILBAKE PÅ OLJEMARKEDET: Etter den historiske atomavtalen med Iran, ble en rekke av sanksjonene mot landet fjernet. Det gjelder også landets mulighet til å eksportere olje, noe som vil føre til at det blir mer olje tilgjengelig på markedet. Iran produserte 3,6 millioner fat olje i slutten av 2011, før USA innførte fullstendig eksportstopp for landet. Bildet viser Irans president Hassan Rouhani da han snakket til Gas Exporting Countries Forum (GECF) i Tehran i november. Foto: AFP PHOTO / ATTA KENARE
TILBAKE PÅ OLJEMARKEDET: Etter den historiske atomavtalen med Iran, ble en rekke av sanksjonene mot landet fjernet. Det gjelder også landets mulighet til å eksportere olje, noe som vil føre til at det blir mer olje tilgjengelig på markedet. Iran produserte 3,6 millioner fat olje i slutten av 2011, før USA innførte fullstendig eksportstopp for landet. Bildet viser Irans president Hassan Rouhani da han snakket til Gas Exporting Countries Forum (GECF) i Tehran i november. Foto: AFP PHOTO / ATTA KENARE Vis mer

Med den kraftige prisveksten økte også investeringsviljen blant oljeselskapene, noe som førte til økt produksjon og stadig større overskuddslagre av råolje.

Og i stedet for å kutte i produksjonen for å balansere markedet endret Saudi Arabia strategi og startet en priskrig ved å øke produksjonen til rekordnivåer. Samtidig økte produksjonen fra Irak med mer enn 1 million fat per dag i år.

- Høyeste noensinne Resultatet er en overproduksjon på mellom 1 og 1.5 millioner fat per dag

Og med høyere tilbud enn etterspørsel, så falt også prisene. Dramatisk.

Akkurat nå er det over 3 milliarder fat olje på lager rundt om i verden, spesielt i USA og Kina blant annet.

- Bare innenfor OPEC så økte de oljelagrene med 200 millioner fat i 2015. Det er sju til åtte prosent høyere enn året før, og det høyeste noensinne. Det produseres mer olje enn man klarer å selge, sier Omdal.

Kan nå 60 dollar Men selv om det ser mørkt ut, så sier Omdal også at markedet enklere vil kunne kompensere for fallet i oljepris dersom det er kortsiktig. Paretos analyser tilsier at balansen mellom tilbud og etterspørsel vil bli gjenopprettet i andre halvår 2016, og at prisen da vil kunne stige til 60 dollar fatet og nå 70 dollar fatet i 2017.

LOVER IKKE OPPTUR: Oljenanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets sier at vi må belage oss på et vel så tøft oljeår i 2016 som det vi har gått gjennom i 2015. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
LOVER IKKE OPPTUR: Oljenanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets sier at vi må belage oss på et vel så tøft oljeår i 2016 som det vi har gått gjennom i 2015. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Men det skal ikke mye til før balansen først kommer i 2017, legger han til.

Saltvedt og Nordea Markets estimerer en snittpris på 55 dollar fatet i 2016, det samme som i 2015.

- Men med den utviklingen vi har sett i desember, så tror jeg det er vel optimistisk, sier Saltvedt.

Iran tilbake Og når Saltvedt sier at utviklingen i desember ikke er positiv, så peker hun spesielt på tre faktorer som vil kunne føre til ytterligere økning i overskuddslagrene:

1. OPEC og Iran
Etter den historiske atomavtalen med Iran, ble en rekke av sanksjonene mot landet fjernet. Det gjelder også landets mulighet til å eksportere olje, noe som vil føre til at det blir mer olje tilgjengelig på markedet.

Iran produserte 3,6 millioner fat olje i slutten av 2011, før USA innførte fullstendig eksportstopp for landet.

2. Høyere rente i USA
Den amerikanske sentralbanken har begynt å sette opp renta.

- Etterspørselen etter olje har faktisk økt i USA og Kina i 2015. Når USA nå setter opp renta, så er det for å dempe veksten. Det gjør igjen at etterspørselen ikke øker like mye. Når dollaren styrker seg, så blir det dyrere å importere, forklarer Saltvedt.

3. Amerikansk oljeeksport
Den amerikanske Kongressen vedtok fredag å oppheve en 40 år gammel lov som forbyr eksport av olje produsert i USA.

-  Det vil føre til at enda mer olje kommer i omløp, og vil være i direkte konkurranse med norsk oljeeksport, sier Saltvedt.

I tillegg har det vært en varm vinter så langt, og det ser ut til å fortsette. Det fører igjen til et lavere forbruk av fyringsolje.

Norske konsekvenser Og hva har så alt dette å si for norsk økonomi? Saltvedt peker på en rekke områder som blir rammet av den lave oljeprisen:

Svakere kronekurs

Økt arbeidsledighet på Vestlandet

Lavere boligpriser i Stavanger

• Oljebransjen har vært lønnsdrivende. Når oljeindustrien går dårligere, så kan vi ikke forvente at lønnsveksten forøvrig fortsetter.

• Matvarer og klær blir dyrere å importere, og forbrukerne får mindre å rutte med.

Men Saltvedt peker også på at den lave krona har ført til en oppsving innenfor eksportsektoren.

- Eksport av fisk, metall, kjemikalier og prosessindustri har gått opp. I tillegg kommer det flere turister på grunn av den svake krona, og nordmenn ferierer også mer i Norge. Det har styrket norsk turisme. Det kompenserer ikke fullt ut, men det bidrar.

Nordmenn er bekymret Det er også tydelig at folk flest har fått med seg denne utviklingen, og nordmenn har nå et hardere grep om lommeboka enn tidligere.

I en KLP-undersøkelse svarer 41 prosent at de er mer forsiktige med pengebruken enn for ett år siden. Særlig er unge blitt mer forsiktige.

- Undersøkelsen kan tyde på at en del nordmenn er bekymret for utviklingen i arbeidsmarkedet, stigende arbeidsledighet og forbereder seg på dårligere tider i norsk økonomi, sier KLP Bankens administrerende direktør Leif Magne Andersen.

Saltvedt sier at det er forståelig at folk er mer forsiktige, men advarer mot panikk.

- Faren er at vi som forbrukere blir redde, setter penger i banken og dermed forsterker den negative tendensen. Det er viktig at vi ikke får panikk, og det er derfor sentralbanken setter ned renta.

Kritiserer politikerne Saltvedt mener også at norske politikere forenkler virkeligheten når de sier at norske selskaper skal fortsette å produsere olje og gass i mange år framover.

- Ja, vi skal produsere i mange år framover, men oljeselskapene produserer ikke olje hvis det ikke er lønnsomt. Norske oljeselskaper må være konkurransedyktige i et marked hvor Iran kan produsere olje til 10-12 dollar fatet. Det glemmer politikerne.

Saltvedt minner om at oljeproduksjonen nådde sin topp i 2001.

- Fram til nå har vi hatt kjempeflaks, fordi økende oljepris har kompensert for tapet i volum som er blitt produsert. Hvis vi skal ha samme inntekter som før, så må oljeprisen tilbake til 110 kroner fatet, og enda høyere for ytterligere nedgang i volum. Det faller bort i den politiske debatten.