«Det nye århundrets forløper» på vei til Mars

Cape Canaveral (NTB-DPA-FNB): En gruppe skoleelever fra Nordstrand skole er blant de tusener som følger ivrig med, når den amerikanske romsonden «Mars Polar Lander» nå legger ut på den første etappe av sin ferd mot Mars. Sonden ble skutt ut kl. 21.21 søndag kveld europeisk tid, presis etter skjema.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Elevene i klasse 6C ved Nordstrand skole sendte i fjor sine navnetrekk til USA, der de ble plassert om bord i sonden som er kalt «det nye århundres forløper», og signaturene vil bli liggende igjen når sonden har avsluttet sitt oppdrag. Da vil ekspertene også ha fått svar på mange spørsmål.

Først og fremst gjelder det om det finnes vann på «Den røde planet», slik at den viktigste forutsetning for liv er til stede. For å finne ut av dette, har «Mars Polar Lander» med seg to såkalte mini-sonder, som skal bore dypt ned under overflaten på sin leting etter fuktighet.

Smellet

Sondene kan begynne å bore fra en posisjon godt under selve Mars-overflaten, fordi de vil treffe planeten med et voldsomt smell. Sondene er imidlertid bygget slik at de skal kunne motstå påkjenningen av møtet, som finner sted i en beregnet hastighet av 200 meter i sekundet - eller 720.000 kilometer i timen.

«Mars Polar Lander» er bare ett i en serie ubemannede romfartøy på vei til Mars. Allerede 11. desember sendte den amerikanske romfartsadministrasjonen NASA av gårde «Mars Climate Orbiter», som skal tilbakelegge 669 millioner kilometer, før den kommer inn i sin bane rundt planeten og kan sende tilbake bilder og andre data fra atmosfæren rundt Mars.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NASA er ikke den eneste amerikanske institusjon som nå intensiverer sitt forskningsarbeid omkring Mars. Vitenskapsfolk ved amerikanske universiteter trapper opp sin virksomhet, med en bemannet ferd til planeten som sitt endelige mål - uten at noen i eller utenfor NASAs rekker i dag kan spå når disse planene vil bli virkelighet.

Europa

På et tidspunkt da euroen utfordrer en tidligere så allmektig amerikansk dollar, har også den europeiske «romlusa» ESA begynt å hoste i lovotten. ESA har siden starten i 1980 utviklet seg til en betydelig internasjonal romfartsaktør, og vil ha mer enn ett ord med i laget når det gjelder Mars.

ESA arbeider nå aktivt med sin egen ubemannede Mars-ferd, som etter planen skal starte fra Bajkonur-basen i den tidligere sovjetrepublikken Kasakhstan i juni år 2003, med forventet ankomst ved juletider samme år. ESA har kunnet spare betydelige beløp og vinne like betydelige erfaringer, ved å samarbeide med eksperter fra det gamle Sovjetunionens romprogram.

Det europeiske romsonden «Mars Express» skal bygges av det franske Matra-Marconi-konsernet, og skal føre med seg et britiskkonstruert landingsfartøy kalt «Beagle 2» - etter naturforskeren Charles Darwins skip «Beagle». «Beagle 2» kan kanskje greie jobben, dersom «Mars Polar Lander» og «Mars Climate Orbiter» skulle feile, og finne ut om det virkelig er vann på Mars.

D