Det nye beviset

Mobiltelefonen blir brukt som påstått sannhetsvitne både av politi og tiltalte. Det kan slå begge veier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PROFESSOR i rettsinformatikk Jon Bing mener det skjedde en dramatisk endring på midten av 1980-tallet. Da la teleoperatørene om måten de fakturerte kundene sine på. Det var ikke lenger tellerskrittene alene som ble talt.

I stedet registrerte de hvilken telefon det ble ringt fra, hvem man ringte til, og hvor lenge samtalen varte.

DISSE ENKLE opplysningene er blitt stadig mer sentrale i norske rettssaler:

  • I Orderud-saken har drapstiltalte Kristin Kirkemo Haukeland støttet seg til mobiltelefonutskrifter for å få alibi for drapsnatta. Mobiltelefonen ble brukt den aktuelle natta og befant seg i Oslo og Bærum. Men var mobiltelefonen sammen med eieren sin?
  • Lars Grønnerød skal ha brukt både vanlig telefon, mobiltelefon og PC drapsnatta. Dermed tyder mye på at han var i leiligheten på Frogner da drapene ble begått i Sørum.
  • I Baneheia-saken ble det sendt tekstmeldinger fra Viggo Kristiansens mobiltelefon i det antatte tidsrommet rundt drapene. Ifølge Telenor Mobil var telefonen ikke i Baneheia, fordi den ble fanget opp av en annen basestasjon.

Både i Orderud- og Baneheia-saken må dommerne vurdere om mobiltelefoner eller andre elektroniske spor kan være med på å frikjenne eller domfelle. Jon Bing tror bruk av slike spor vil øke i kriminaletterforskning.

- Dette vil nok tilta. I dag er registreringen av hvor mobiltelefonen befinner seg nokså grov. Kanskje vil en etter hvert finne ut om du ringer hjemmefra eller hvilket rom du er i. Dessuten finnes det andre ting som kan registrere din posisjon. For eksempel er det laget barnetøy med innebygd posisjoneringssystem, sier Jon Bing.

Har det gått mindre enn et halvt år, kan teleselskapene si ganske mye om hva du har gjort - forutsatt at du brukte mobiltelefonen din.

De kan finne ut hvem det er ringt til, og hvilket abonnement det er ringt fra. I tillegg kan en plassere mobilen innenfor såkalte basestasjoner. Denne stasjonen fanger opp telefonsamtalene i et visst område.

I tettbebygde strøk er det tettere mellom stasjonene. Da vil det være mulig å finne ut i hvilket kvartal en mobiltelefon befant seg da den ble brukt. Med tida vil de kunne fortelle enda nærmere hvor du befant deg da du brukte mobiltelefonen.

- JEG TROR NOK at mobiltelefonen i mange tilfeller har spilt en vesentlig rolle for at saker er blitt oppklart, sier sikkerhetssjef Audun Tollum-Andersen i Telenor Mobil.

I fjor fikk de om lag 2000 forespørsler fra politiet om å spore tilbake samtaler.

I det såkalte drosjedrapet i Nittedal slo mobiltelefonbruken sprekker i den drapstiltaltes forklaring. Også i drapsetterforskningen etter drapet på blårussen Tom Halvorsen i Sandnes var mobiltelefonen viktig.

I drapssaken på Lindås i Bergen, som nå går for retten, har politiet også brukt mobiltelefonutskrifter for å prøve å knytte den tiltalte til drapsstedet.

I januar i år ble en 27 år gammel pakistaner skutt ned og drept på Tøyen i Oslo. Flere pakistanere ble arrestert. Politiets problem var at de ikke hadde beviser. Ved en tilfeldighet ble det funnet mobiltelefoner på cellene til to av de siktede.

I stedet for å beslaglegge mobilene, valgte politiet å avlytte samtalene. Etter kort tid hadde politiet det etterlengtede beviset. En av de siktede erkjente drapet i en telefonsamtale.

- DET ER INGEN revolusjon, men det er en ny måte å kunne kartlegge bevegelser på, sier avdelingsleder Svein Kjus ved avdeling for taktisk etterforskning hos Kriminalpolitisentralen.

- Enhver elektronisk registrering kan ha interesse begge veier, både for å bevise skyld og uskyld. Vi bruker mye tid på å sjekke folk ut av saker, sier Kjus.

Førstestatsadvokat Inger Marie Sunde i Økokrim sier at elektroniske spor har stor betydning i etterforskning av datakriminalitet. Men det kan også være viktig i andre straffesaker:

- Det kan punktere en forklaring, og da kan det jo ha avgjørende betydning.

I saker der de siktede nekter å snakke, kan også mobiltelefonene være talende vitner. På samme måte kan sporing av datamaskiner si noe om hvor du har vært.

- Det er et annet spørsmål hvem som brukte mobilen eller datamaskinen, sier Sunde, og understreker at retten skal vurdere alt som kommer fram i retten, ikke bare enkeltbevis.

I Norge er det ikke noen registreringsplikt for mobilabonnementer. Derfor blir uregistrerte kontantkort ofte brukt i narkotikamiljø, for eksempel mellom kurerer og langere, for å unngå å legge igjen spor.

DATATILSYNET ER IKKE i tvil om at politiet har bruk for sporene vi legger igjen enten på bomstasjoner, i kredittkortautomater eller gjennom mobiltelefonen. Men de er bekymret for omfanget.

- Det som er sikkert, er at en mobiltelefon eller en PC ikke er et menneske. Det blir en forstyrrelse i forhold til rettssikkerheten, dersom en setter likhetstegn mellom mobiltelefonen og personen, sier informasjonssjef Anne Nyeggen i Datatilsynet.

Hun er skeptisk til at politiet skal få ubegrenset tilgang til slik informasjon.

Strafferettsekspert Svein Slettan er villig til å gå langt for at politiet skal få de opplysningene de trenger. Dette må vi leve med, mener han.

- Dersom man har sitt på det tørre, har man jo intet å frykte. Jeg ser betenkelighetene ved at informasjonen kan misbrukes. Men i alvorlige straffesaker jeg villig til å gå ganske langt, sier Slettan.

- Jeg foretrekker at et kamera ser meg dersom det er mulighet for at det rg viser hvem som slår meg ned, sier Svein Slettan. Skribentene er journalister i Dagbladets nyhetsavdeling.

NYTT BEVIS: Mobiltelefonen.