Det nye beviset

Mobiltelefonen blir brukt som påstått sannhetsvitne både av politi og tiltalte. Det kan slå begge veier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

PROFESSOR i rettsinformatikk Jon Bing mener det skjedde en dramatisk endring på midten av 1980-tallet. Da la teleoperatørene om måten de fakturerte kundene sine på. Det var ikke lenger tellerskrittene alene som ble talt.

I stedet registrerte de hvilken telefon det ble ringt fra, hvem man ringte til, og hvor lenge samtalen varte.

DISSE ENKLE opplysningene er blitt stadig mer sentrale i norske rettssaler:

I Orderud-saken har drapstiltalte Kristin Kirkemo Haukeland støttet seg til mobiltelefonutskrifter for å få alibi for drapsnatta. Mobiltelefonen ble brukt den aktuelle natta og befant seg i Oslo og Bærum. Men var mobiltelefonen sammen med eieren sin? Lars Grønnerød skal ha brukt både vanlig telefon, mobiltelefon og PC drapsnatta. Dermed tyder mye på at han var i leiligheten på Frogner da drapene ble begått i Sørum. I Baneheia-saken ble det sendt tekstmeldinger fra Viggo Kristiansens mobiltelefon i det antatte tidsrommet rundt drapene. Ifølge Telenor Mobil var telefonen ikke i Baneheia, fordi den ble fanget opp av en annen basestasjon.

Både i Orderud- og Baneheia-saken må dommerne vurdere om mobiltelefoner eller andre elektroniske spor kan være med på å frikjenne eller domfelle. Jon Bing tror bruk av slike spor vil øke i kriminaletterforskning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer