REAKSJONSEVNE :  - De russiske væpnede styrker har fått betydelig bedret reaksjonsevne, sier generalløytnant Kjell Grandhagen sjef for E-tjenesten. Foto: Jacques Hvistendahl.
REAKSJONSEVNE : - De russiske væpnede styrker har fått betydelig bedret reaksjonsevne, sier generalløytnant Kjell Grandhagen sjef for E-tjenesten. Foto: Jacques Hvistendahl.Vis mer

- Det nye er at Russland gjør det, og det med finesse

E-sjef Kjell Grandhagen slår fast at Ukraina-krisen har vist at det russiske forsterkningskonseptet fungerer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- I et lengre perspektiv, har kanskje det viktigste utviklingstrekket i min tid som sjef for E-tjenesten, vært tilbakekomsten av mellomstatlig væpnet konflikt i Europa. Utviklingen i Russland og Nordområdene har alltid vært en dimensjonerende oppgave for tjenesten, og vi har alltid fulgt den potensielle risikoen for konflikt tett, sier Kjell Grandhagen.

Sjefen for E-tjenesten understreket at det nå er ganske nøyaktig et år siden Russland annekterte Krim-halvøya fra Ukraina, og begynte sin aktive orkestrering av et prorussisk opprør i Ukrainas østlige regioner.

• Les hele e-sjefens foredrag her.

- Ukraina - Hendelsene har medført en vesentlig forverring av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og konflikten i Ukraina har naturlig nok vært et hovedfokus for Etterretningstjenesten i året som har gått, sier Grandhagen.

- Det er nyttig å kaste et raskt blikk tilbake på krigen mellom Russland og Georgia i 2008, for å sette Russlands handlemåte i Ukraina i perspektiv.

- Til tross for at Russland gikk seirende ut av denne konflikten, avdekket krigen betydelige svakheter i landets militære evne. For å bøte på disse svakhetene ble det samme år iverksatt en svært omfattende militærreform. Sentrale elementer i reformen var profesjonalisering av forsvaret, innføring av en helhetlig kommando- og kontrollstruktur, og sammenslåing av militærdistrikt. Gjennom å forvandle det russiske forsvaret til en betydelig slankere og mer mobil militær organisasjon, har denne reformen lagt grunnlaget for det Russland har kunnet gjennomføre i Ukraina, fastslo Grandhagen under sitt foredrag i Oslo Militære Samfund i kveld.

Tre lærdommer Han pekte på at det synes å være tre lærdommer å peke seg ut i kjølvannet av Ukraina-krisen. Alle disse tre er ifølge Grandhagen direkte knyttet til resultatene av den russiske militærreformen.

- Den første lærdommen er at de russiske væpnede styrker har fått betydelig bedret reaksjonsevne. Også før krisen var vi klar over at Russland ønsker å avgjøre konflikter raskt, før motstanderen makter å kraft samle eller mobilisere støtte hos sine allierte. Dette så vi utfolde seg i praksis i Ukraina, da særlig på Krim, men også i forhold til landets østlige regioner.

- Etter at president Janukovitsj flyktet fra Kiev fredag 21. februar i fjor, startet Russland øyeblikkelig styrkeoppbygging på Krim-halvøya. En kontroversiell folkeavstemning om tilslutning til Russland ble så gjennomført allerede 16. mars, før Russland formelt annekterte Krim to dager seinere.

En måned etter at Janukovitsj flyktet fra Kiev hadde Russland også bygget opp en robust intervensjonsstyrke langs den russisk-ukrainske grensen. Dette viser en imponerende evne til hurtig sammendragning av militærmakt fra alle deler av Russland til en effektiv, samordnet og krevende operasjon.

Reaksjonsevne - Nært knyttet til tidsaspektet er den andre lærdommen, som er knyttet til det såkalte forsterkningskonseptet. Militærreformen innebar at den russiske militærmakten gikk fra et mobiliseringskonsept til et forsterkningskonsept basert på stående reaksjonsstyrker og hurtig deployering, sier Grandhagen.

Han pekte på at strategiske styrkeoverføringer utføres i dag med jernbane, fartøy og fly, hvor større avdelinger kan flyttes med eller uten tilhørende tungt materiell, ofte over betydelige avstander.

- Dette øker evnen til russisk maktprojeksjon og hurtighet. Ukraina-krisen har vist at det russiske forsterkningskonseptet fungerer, sier Grandhagen.

- Virkemidler - Den siste lærdommen jeg vil trekke fram omhandler russisk virkemiddelbruk. Under Ukraina-krisen tok Russland i bruk en rekke forskjellige statlige virkemidler i et omfang og med en helhetlig koordinasjon som vi ikke har sett tidligere, og appliserte dette i form av det som ofte kalles for hybridkrigføring, altså kombinasjonen av klassisk militærmakt og ukonvensjonelle midler.

- Ingenting av dette er nytt i militærteoretisk forstand. Det nye er at Russland gjør det, og den finesse de gjør det med, sier Grandhagen.