Det nye Forsvaret

Stortinget fikk 18. februar på bordet et dokument som vil bringe tingets representanter mange kvaler. Regjeringens forslag til det som ambisiøst kalles det nye Forsvaret, er rimelig godt innenfor de økonomiske rammer den har satt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Erfaringene fra forskjellige regjeringer og Storting på nittitallet viser at de ønsker mer forsvar enn de er villige til å betale for. Ikke minst Stortinget er flinke til å forsyne seg i hyllene, men når det kommer til kassen, vil de ikke gjøre opp for seg. Slik blir det nok også denne gangen, derfor er det ikke vanskelig å spå at om en 6- 7 år har vi samme runde, og med nye taler om de mange papirtigere.

Regjeringen foreslår betydelige beløp til selve omorganiseringen. Grunnen er at omorganiseringen vil spare penger i morgen, men man kan nå ikke bruke de penger i dag man vil spare i morgen. En av årsakene til at omorganiseringen på 90-tallet ikke har lyktes, kan være at man ikke hadde slike friske penger.

Legge ned

Regjeringen vil legge ned et betydelig antall garnisoner og stasjoner, men sannsynligvis for få. Her vil nok Stortinget holde kunstig liv i noen, men neppe betale hva det koster. Blant annet har Regjeringen endelig gjort noe med Heimevernets organisasjon, men ettersom HV og de mange støttespillere er lite villige til endringer, blir nok alt ved det gamle her. Hæren blir ikke like mye redusert som forsvarssjefen foreslo. Erfaringsmessig er det Hæren som bærer byrdene med internasjonale operasjoner. Reservebefalet har tidligere utgjort en betydelig del av befalet til disse operasjoner. Med en så liten mobiliseringshær som man nå får, vil det være langt færre reservebefal å ta av, og man kan stille spørsmål ved muligheten av løpende uteengasjement over tid med 1100 mann som foreslått. Her ligger et problem man raskt vil merke.

Sjøforsvaret får nok sine Skjold missiltorpedobåter, men den trekvart milliard som dette årlig koster, kommer neppe. De kortsiktige arbeidsplasser man redder i Mandal, vil i neste omgang bli betalt med reduksjon av faste arbeidsplasser i Forsvaret. Fartøyet er et meget velegnet anti-invasjonsfartøy med blant annet den nye sjømålsraketten fra Kongsberg. At den også kan brukes til andre ting i fredstid, er klart, men det er kanskje å skyte spurv med raketter.

Nødvendig

Verneplikten er nødvendig, men kostbar. Regjeringen antyder at ca halvparten av mannlig ungdom vil bli kalt inn til førstegangstjeneste. Med stigende årskull er dette sannsynligvis lang flere enn Forsvaret trenger. Her legges det opp til å bruke penger unødvendig. På den andre siden må man ha et sosialt rettferdig system for verneplikt, verneplikten er tross alt en form for skatt. Her må det raskest mulig iverksettes vurderinger om den fremtidige verneplikt. Forslaget om samfunnstjeneste kan være en løsning, men hvem vil betale for det?

Regjeringen foreslår å redusere FD og Forsvarets overkommando med 40%. Det er et mål som bør vekke oppsikt i det øvrige statlige byråkrati i Oslo. Om målet kan nås, kan man ha tvil om, dersom man da ikke flytter noe av funksjonene og byråkratene ut av Oslo. Men de koster ikke mindre av den grunn.

Natos betydning

Regjeringen har beholdt kommandoen på Jåtta i Stavanger. Det var den kanskje tvunget til. Hadde den norske delen av NATO-kommandoen blitt nedlagt, hadde vel NATO forsvunnet ut av Norge, og venstresidens gamle ønske i så måte blitt oppfylt. NATO har en så stor betydning for Norge både sikkerhetspolitisk og rent militært at kravet om å beholde en NATO-stab i landet er viktig.

Man må også stille et spørsmål ved om kommandoen på Reitan ved Bodø behøver å være så stor som i dag. Det ser ut som om man har glemt at så vel i krise som krig vil Regjeringen og den politiske ledelse være de som har kontroll, og de avgjørende militære råd vil komme fra forsvarssjefen. Dette er en av grunnene til at forsvarssjefen tas inn i Forsvarsdepartementet.

I krisehåndtering vil kommandoen i Bodø ha en plass, men det er sannsynligvis operasjonsrommene til henholdsvis Sjø- og Luftforsvaret som da er de sentrale elementer. Ser man på utviklingen i NATO, er ikke felleskommandoer av den type som FKN noe sentralt instrument. Det samme gjelder i sør, og den NATO-kommando som drar fra Jåtta til Kosovo, er mer en landkommando enn en felleskommando. Det er mulig at det er slik NATO-kommandoen i Jåtta vil se ut.