Det nye klasseskillet

Landets rikeste tjener nå 39 ganger så mye som gjennomsnittsnordmannen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den norske pengeadelen raser i fra alle andre på inntektstoppen. De betaler lite skatt, og skummer fløten av den norske velstandsutviklingen.

De er flest menn, de er middelaldrende, de er styrtrike og de utgjør Norges nye pengeadel. Siden 1993 har de dratt fra alle andre på inntektstoppen.

Nå kan de knuse inntrykket av det norske likhetssamfunnet. Dersom utviklingen fortsetter, vil Norge om ti år ha like store inntektsforskjeller som i dagens USA.

Skummer fløten

Mens 9 av ti norske arbeidstakere har hatt en stabil inntektsvekst de siste 13 åra, har de rikeste skummet fløten av økonomisk vekst og lav kapitalbeskatning.

En undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført for Dagbladet viser at det fra 1993 til 2004 har skjedd en eksplosiv inntektsøkning blant de rikeste i Norge.

-  Det er trolig et nytt fenomen at ulikhetene blir skapt ved at bare toppsjiktet vokser så kraftig. De 10 prosent rikeste har nå 25 prosent av totalinntekten etter skatt. I 1993 hadde de 20 prosent. Ser vi bare på de 90 prosent andre av oss har faktisk inntektsforskjellene vært stabile, sier Fafo-leder Jon M. Hippe.

Den ferske undersøkelsen konkluderer blant annet med dette:

I TURBOFART: Klasseskillet øker raskt i Norge i dag. Foto: JOHN T. PEDERSEN
I TURBOFART: Klasseskillet øker raskt i Norge i dag. Foto: JOHN T. PEDERSEN Vis mer

 Norges 5000 rikeste har økt sine inntekter med 10,9 prosent årlig fra 1993 til 2004 og soper nå inn over halvparten av all kapitalinntekt i Norge. Vanlige arbeidstakere har hatt en realinntektsvekst på 3,2 prosent.  Avstanden mellom gjennomsnittsinntekten og de 5000 rikeste har økt med 21 årsinntekter siden 1993.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 Alle har blitt rikere siden 1993. Men for de ti prosent rikeste har inntektene gått gjennom taket. Deres andel av samlet inntekt øker sterkt, mens alle andre har fått lavere andel av totalinntekten.

 Aldri før har så mye av de superrikes inntekter vært kapitalinntekter. 0,14 prosent av befolkningen soper nå inn halvparten av landets kapitalinntekter.

Rød-grønt hodebry

I morgen legger finansminister Kristin Halvorsen (SV) fram det første rød-grønne statsbudsjettet. I budsjettalen vil hun gjenta regjeringenes forpliktelser om en jevnere lønnsfordeling og en økt kamp mot fattigdom.

Fafos nye tall viser at målene langt fra er innfridd. Politikernes fokus på fattige og lavinntektsgrupper bommer også på målet, ifølge rapporten. Det er nemlig ikke fattigdom og lønnsforskjellene som skaper de store ulikhetene i Norge.

-  De tradisjonelle politiske virkemidlene er rettet mot bekjempelse av fattigdom og mot utjevning av lønnsforskjellene. Tallene viser at dette har lyktes i noen grad. Nå ser vi at inntektsveksten tyter veldig ut i toppsjiktet, sier Hippe.

Fafo lagde i 1990 en oversikt over de 5000 rikeste i Norge og de voksende ulikhetene i samfunnet. Etter jappetida på 1980-tallet tjente pengeadelen i 1990 over 12 ganger så mye som gjennomsnittsnordmannen.

Det nye klasseskillet

Den nye Fafo-rapporten «Rikdom på nye veier II» viser at avstanden mellom de 5000 rikeste og vanlige arbeidstakere nå har økt med 21 ordinære årsinntekter. Rapporten er utarbeidet av Fafo-leder Jon Hippe, Johan Christensen og Tone Fløtten.

Voksende kløft

De skandinaviske landene har tradisjonelt utmerket seg med jevn inntektsfordeling. Men den raskt voksende kløfta mellom rik og fattig kan føre til at den perioden snart er over.

-  Hvis dette fortsetter i ti år vil inntektsforskjellene i Norge være på nivå med USA. Det er neppe mulig og vil bryte med vårt eget samfunnsbilde. Våre tall tyder også på at nordmenn ser dette som et problem, sier Hippe.

Politisk utfordring

Den ekstreme inntektsøkningen blant de rikeste kommer med høye oljepriser, stabil lønnsvekst og et konkurransedyktig næringsliv. Eierne kan ta ut millioner i utbytter, eller selge med rekordgevinst.

-  Dette er noe som enkelte har tjent ekstremt mye på. Det skaper nye politiske utfordringer, sier Hippe.

Den rød-grønne regjeringens varslede skatteøkninger for de høytlønte vil ramme bare et fåtall. Pengeadelens inntekter kommer fra lavt beskattede kapitalinntekter. De rikestes lønnsinntekter har nesten ikke økt siden 1993. I stedet soper de inn millioninntekter fra aksjesalg, utbytte og gevinst på salg av selskaper.

De 5000 rikeste utgjør bare 0,14 prosent av den norske befolkningen, men henter inn over halvparten av all kapitalinntekt.