I løpet av et par tiår har det skjedd dyptgående endringer i velståendes menneskers syn på seg selv. Endringene er påskyndet av den tildels dramatiske økningen i ledernes inntekter. I det gamle klassesamfunnet var moderasjon - i hvert fall utad - en dyd. De fremste blant toppene i næringslivet kunne nok rase mot staten og Arbeiderpartiet, men beholdt likevel båndene til det norske fellesskapet. Sosialt ansvar og toleranse ble tatt for gitt. Langsomt er denne tradisjonen blitt svekket. I det nye klassesamfunnet forvitrer individets tilknytning til fellesskapet. Topplederne har kastet loss og forsøker å danne en ny klasse.
STRIDEN OM OPSJONENE i Norsk Hydro er bare siste uttrykk for denne kursendringen blant ledere og kapitaleiere. De begrunnelser som ble gitt for at 35 ledere i Hydro skal motta 210 risikofrie millioner, gir et viktig innblikk i elitens selvforståelse. Hydros avgåtte styreleder Jan Reinås - og hans frie klakør Trygve Hegnar - har forklart pengedrysset med at det er disse lederne som har skapt de økte verdiene i selskapet. Denne tynne og ynkelige forståelsen av verdiskapning ble raskt formidlet i mediene uten særlige motforestillinger.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
