Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Det politiske politiet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Per Sefland gikk i går av etter å ha vært sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i seks år. Gjennom disse åra har han forsiktig skapt en åpning mellom en hemmelig tjeneste og verden utenfor. Sefland har f.eks. vært mer tilgjengelig for mediene enn noen av sine forgjengere. Men disse små skrittene mot større åpenhet har også vært en dyd av nødvendighet. Etter Lund-kommisjonens drepende kritikk av overvåkingspolitiets metoder og politiske fantasiverden, lå tjenesten med brukket rygg.
  • Bare den mest blåøyde kan tro at PST eller andre hemmelige tjenester kan slå opp døra på vidt gap. En tjeneste som bl.a. har kontraetterretning og personkontroll som sine hovedoppgaver, vil aldri bli noe åpent hus. Likevel stiller vi oss kritisk til hvordan Per Sefland har håndtert forholdet til offentligheten, seinest i et intervju i Aftenposten i går. Hans uttalelser om trusselbildet i Norge er så generelle og inneholder så lite dokumentasjon at de bare er egnet til å ramme uskyldige grupper og personer.
  • I intervjuet antyder Sefland meget kraftig at det finnes hvilende terrorceller i Norge, men vil ikke si om han mener de finnes. Han hevder det drives ulovlig etterretning mot regjeringen og det politiske miljø, men skaper usikkerhet om våre allierte er involvert i dette. I likhet med alle sine forgjengere mener Sefland at det foregår en økende etterretningsvirksomhet rettet mot Norge. Denne er angivelig farligere enn tidligere fordi truslene i langt større grad er knyttet til individer og ikke til stater. Farligere enn Sovjet-imperiet? Sefland advarer også mot islamsk ekstremisme og identitetsløse innvandrere uten at det går fram hvor reell trusselen fra disse er. Denne mangelen på dokumentasjon er ikke egnet til å skape en realistisk forståelse av trusselbildet. Isteden sitter publikum igjen med en kø av spørsmålstegn.
  • Overvåkingstjenesten er unik fordi den skal kombinere politisk innsikt og samfunnsforståelse med politifaglige metoder. Enten vi liker det eller ikke, er PST det nærmeste vi kommer et politisk politi. Skal tjenesten ha tillit, må den opptre med en åpenhet og en presisjon som skaper et realistisk bilde av de farer som truer Norge.