Det polske valg

I løpet av det neste året kan Polens veivalg i forhold til resten av Europa være avgjort. Det blir viktig for både EU og andre søkerland fra Øst-Europa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KRAKSW (Dagbladet): Da pave Johannes Paul II kjørte inn på Blonia-området i Kraksów i går, ble han møtt med en veldig jubel fra over to millioner mennesker, men da Polens statsminister Leszek Miller kom, var det stille. Når så mange mennesker unnlater å gi lyd fra seg, blir tausheten til klar tale. Mens pave Johannes Paul II er blitt hyllet og omfavnet av millioner av polakker i helga, er landets ledende politikere blitt stilt fullstendig i skyggen. Det er ikke desto mindre de som må håndtere den vanskelige situasjonen i Polen, og det er de som må lede an i det store veivalget: Skal Polen bli med i EU?

AV DE ØSTEUROPEISKE landene som er i forhandlinger med EU, er Polen med 38 millioner innbyggere det suverent største og viktigste landet. Det polske valget kan bli avgjørende for utviklingen i hele Europa. Dagens danske EU-formannskap har lagt svært mye prestisje i at EU-utvidelsen er et faktum allerede på toppmøtet i København i desember. Det er imidlertid et spørsmål om ikke danskene tar munnen for full når de utilslørt skryter av disse ambisjonene, for landbruksforhandlingene gjenstår, og her er motsetningene store, både i EU og mellom søkerlandene og EU.

NESTEN HALVPARTEN av EUs budsjett på over 300 milliarder kroner går til landsbruksstøtte. Dette har vært og er svært omstridte ordninger, og behovet for endringer er ikke blitt mindre med en rekke østeuropeiske søkerland bankende på døra. I forrige måned la EU-kommisjonen fram et forslag til revisjon av støtteordningene. Motsetningene i dagens EU-land kom raskt til syne. Tyskland, Storbritannia og Nederland mener at reformforslaget ikke er vidtgående nok, mens Frankrike, Spania og Irland foreløpig ikke vil røre ved ordningene. Spørsmålet er så om disse spørsmålene kan behandles uavhengig av medlemsforhandlingene med de østeuropeiske søkerlandene? Danskene håper det, men i øyeblikket er det vanskelig å se hvordan disse forhandlingene kan avsluttes før de store landene er blitt enige om landbrukspolitikken.

DERNEST ER EUs TILBUD til Polen ikke blitt godt mottatt. Det betraktes snarere som en provokasjon: Støtten til polske bønder skal ha en overgangsperiode på ti år og fra starten av bare være på 25 prosent av det bøndene i de nåværende EU-landene får. EU-kommisjonen ønsker å tilskynde en omstrukturering av det polske landbruket, som er gammeldags og består av mange små enheter. Mens fire prosent av befolkningen i EU arbeider i landbruket, er tallet i Polen 20 prosent. Lederen for Bondepartiet i Polen, Stanislaw Kalemba, sier at forslaget er uakseptabelt: - Det er en nasjonal ydmykelse, og det vil føre til en katastrofe for Polen. Kalemba er nestleder i parlamentets utvalg for europeisk integrasjon, og hans EU-skepsis kan raskt få økt tilslutning.

FORELØPIG ER DET et solid flertall for EU i Polen. Regjeringen og det meste av det liberale og intellektuelle miljøet i Polen er for, først og fremst fordi de mener at medlemskap vil bidra til økonomisk og politisk stabilitet og sikkerhet. Det er et poeng som veier tungt når landets historie trekkes fram. Samtidig har Polen gjennomgått en prosess de siste ti åra som de vesteuropeiske landene har brukt hele tida siden andre verdenskrig på. Endringene har skjedd hurtig, og i dag betaler blant andre et stort antall arbeidsledige - omkring 18 prosent - prisen. Friheten og demokratiet ble ikke helt som mange hadde håpet på. Mistilliten til rettsvesenet og apatien overfor både utvikling og myndigheter er påtakelig. I dette farvannet har en rekke høyrepopulistiske krefter fått framgang. Leder i det reaksjonære katolske partiet Ligaen av polske familier (LPR), professor Maciej Giertych, har franske Jean Le Pen som forbilde. LPR fikk 8 prosent av stemmene ved siste valg.

DEN KATOLSKE KIRKEN prøver offisielt å holde disse kreftene på avstand, og i mars i år uttalte landets biskoper seg til fordel for medlemskap. Paven har også tidligere antydet at han er for en europeisk enhet, men i helga voktet han seg vel for å ta stilling. Polens befolkning får selv ta ansvaret og velge.