Det private kongedømmet

Kronprins Haakon er forelsket. Han ber om ro slik at kjærligheten kan slå røtter. Og han ber om respekt for etiske regler og privatlivets fred. Dette er sympatisk, menneskelig og forståelig. Men uproblematisk er det ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Intervjuet i NRK Dagsrevyen i går viste at Haakon ikke bare er Norges kronprins. Han er også en moderne ridder som forsvarer sin kvinne. Nok en gang bekreftet kronprinsen at han er en reflektert person med stor menneskelig varme og utstråling. Haakon er også en person med sterk egenvilje, og det er den som har brakt ham og kongehuset i en situasjonen hvor de er nasjonens samtaleemne nummer én.
  • Kronprinsen har tidligere vist at han ikke viker tilbake for kontroversielle handlinger og uttalelser. Nå har han tatt disse egenskapene ut i sin ytterste konsekvens. Hvis kjærligheten til Mette-Marit Tjessem Høiby slår rot - slik han uttrykte det - er det grunn til å tro at Haakon vil prioritere den foran alle andre hensyn. Også hans egen mulighet til å bli konge.
  • Haakons utspill i Dagsrevyen var dristig, men også kalkulert. Her var det flere viktige meldinger til det norske folk. Det viktigste var at kronprinsen bekreftet det hele nasjonen vet. Han fikk også fram at han kjenner Mette-Marits «fortid», det vil si at hun deltok i et ungdomsmiljø med mye «utagerende festing», slik han selv sa det. Endelig ba han om respekt for etiske regler og privatlivets fred, blant annet av hensyn til Mette-Marits familie.
  • Det er en oppfordring det er verdt å lytte til. Alle mennesker - også kongelige og deres venner - har rett til et privat rom hvor offentligheten ikke har adgang. På den annen side er det slett ikke glassklart hvor grensene for det offentlige og det private går når det gjelder kronprinsen og en mulig framtidig dronning. Som den tidligere statsministeren Odvar Nordli uttrykte det i et intervju i går: - Vi har ikke et privat kongedømme i Norge.
  • Knapt noe annet sted er det sterkere sammenheng mellom menneske og posisjon enn i monarkiet. Den ærbødigheten vi oppfordres til å vise kongehuset gjelder rett nok den plass monarken har i konstitusjonen. Men den er også uløselig knyttet til menneskene bak hattene og uniformene. Det gjelder i særlig grad Norge, hvor monarkiets posisjon ble sikret gjennom gründeren Haakon 7.s personlige egenskaper. Monarkiets behov for å framstå som opphøyd vil derfor også gjelde dets utøvende representanter. Det er selvfølgelig dette som er bakgrunnen for den store interessen for Mette-Marit Tjessem Høiby. Hvor sannsynlig er det at vi kan lære oss å se opp til henne?
  • Svaret på det får vi ikke før vi lærer henne å kjenne. Selv om vi stoler på kronprinsens egen dømmekraft, er det begrenset hvor lenge Slottet kan holde Mette-Marit utenfor offentligheten. Dette handler om mer enn ung kjærlighet, ikke minst har saken politisk og konstitusjonell betydning. Av samme grunn er det knapt i kongehusets interesse om det norske folk skulle få inntrykk av at mediene - av respekt for monarkiet - unnlater å informere om forhold som kan tenkes å være kontroversielle.
  • Gjennom sin åpenhjertige beskrivelse av kjærlighetsforholdet til Mette-Marit har kronprinsen ført saken mange skritt mot det formelle og konstitusjonelle. Det understrekes blant annet ved at statsministeren ble informert før intervjuet gikk på lufta. Dermed er også startskuddet gått for en debatt om monarkiets framtid. Haakons dristige kurs kan være begynnelsen på en omfattende modernisering av monarkiet, der åpenhet, folkelighet og sterkt samfunnsengasjement er viktige elementer. Men det kan også være begynnelsen til slutten fordi tronen i økende grad oppleves som et IKEA-møbel. Uten det opphøyde element, svekkes monarkiets magi.
  • Uansett unner vi Haakon og Mette-Marit kjærligheten.

john.egeland@dagbladet.no