RØYK OG FLAMMER: En Atlas V-rakett med Mars Science Laboratory-roveren Curiosity ble skutt opp fra oppskytingskompleks 41 ved Cape Canaveral Air Force Station i Cape Canaveral i Florida. I august neste år skal den etter planen utføre en komplisert presisjonslanding på Mars, hvor den skal bruke de neste to åra på å lete etter de kjemiske sporene fra liv. Foto: AP Photo/Terry Renna/SCANPIX
RØYK OG FLAMMER: En Atlas V-rakett med Mars Science Laboratory-roveren Curiosity ble skutt opp fra oppskytingskompleks 41 ved Cape Canaveral Air Force Station i Cape Canaveral i Florida. I august neste år skal den etter planen utføre en komplisert presisjonslanding på Mars, hvor den skal bruke de neste to åra på å lete etter de kjemiske sporene fra liv. Foto: AP Photo/Terry Renna/SCANPIXVis mer

- Det råeste jeg har sett

Roveren «Curiosity» er på vei til Mars for å lete etter spor av liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): NASAs nye rover «Curiosity» er på vei til Mars for å lete etter spor fra liv. Med et dypt brøl fra Atlas V-raketten, ble den atomdrevne sekshjulingen skutt opp i et flammehav fra delstaten Florida klokka 16.02, norsk tid, og separert fra oppskytingsfartøyet rundt 45 minutter senere.

NASA opplyser at de har kontakt med romfartøyet, og alt ser klart ut til den 8,5 måneder lange ferden til den røde planeten. I det som er historiens mest ambisiøse Mars-utforskningsprosjekt, skal «Curiostity» grave og snuse i Mars' geologi og søke etter fingeravtrykk fra liv. Det er en «rover på steroider», sa NASA-manager Colleen Hartman i forkant av liftoff.

To av instrumentene om bord er testet av den norskledete forskningsgruppen AMASE i Svalbards golde og krevende arktiske ørkenen. En på forhånd nervøs ekspedisjonsleder Hans Amundsen melder om «smil og tårer» etter den vellykkede oppskytingen.

- Det er det råeste jeg har sett. Lyset. Et dypt, langvarig og seigt drønn. Røyksøylen. Fortsatt skjelven. Klønete å taste nå, skriver en lettet astrobiolog Amundsen i en sms til Dagbladet fra tribunen ved Cape Canaveral Air Force Station og Kennedy Space Center.

LETTET: Forskerne Hans Amundsen (t.h.) og Andrew Steele har testet to av instrumentene om bord Mars-roveren på Svalbard. Foto: Hans A Vedlog / Dagbladet.
LETTET: Forskerne Hans Amundsen (t.h.) og Andrew Steele har testet to av instrumentene om bord Mars-roveren på Svalbard. Foto: Hans A Vedlog / Dagbladet. Vis mer

«Curiosity», også kjent som «Mars Science Laboratory», er på størrelse med en bil og blir det hittil mest avanserte laboratoriet til å rulle rundt på en annen klode. Den skal etter planen ankomme den røde planeten i august 2012.

Etter en spektakulær og farlig landing ved et fem kilometer høyt fjell i bunnen av Gale-krateret, like sør for Mars' ekvator, skal den bruke to år på kjøre rundt og lete etter signaturer som kan indikere om det er eller har vært forhold som støtter liv på planeten.

Vann=liv? Fjellet er lagdelt som en kake og trolig blitt formet i løpet av to milliarder år, blant annet av flytende vann. Og flytende vann er stikkordet i letingen etter liv, som vi kjenner det fra jorda.

- Dette er et sted med blottlagte bergarter fra tidlig i Mars' historie, en tid da forholdene kan ha vært riktige for liv. Det er tegn på leiredannelser der, altså stein som er blitt omdannet av vann. Og flytende vann er en viktig ingrediens for liv, har Hans Amundsen ved Arctic Mars Analog Svalbard Expedition (AMASE) tidligere fortalt Dagbladet.

MÅLET: Et lite område i bunnen av Gale-krateret på Mars (innringet). Terrenget er vanskelig og landingen blir den mest presisjonskrevende i Mars-utforskningens historie. Foto: REUTERS/NASA/JPL/SCANPIX
MÅLET: Et lite område i bunnen av Gale-krateret på Mars (innringet). Terrenget er vanskelig og landingen blir den mest presisjonskrevende i Mars-utforskningens historie. Foto: REUTERS/NASA/JPL/SCANPIX Vis mer

«Curiosity» verken kan eller skal påvise liv direkte, men leter etter kjemiske signaturer som kan gi indikasjoner på hvordan forholdene har vært. Mars er nå en gold, beintørr og lite gjestmild planet, men har trolig vært våt og jordliknende i tidligere tider.

- Roveren skal kunne analysere organiske molekyler, og gi data som forteller noe om det kan ha vært et resultat av liv. Den skal også granske mineralogien og geokjemien der oppe, som er noe vi vet lite om. Det er en viktig del av puslespillet, sier Amundsen.

FARLIG: Roveren er for tung for konvensjonelle landinger, og skal etter planen heises mykt ned av en slik plattform utstyrt med raketter. Dette er aldri før prøvd. Foto: AP Photo/NASA/JPL-Caltech/SCANPIX
FARLIG: Roveren er for tung for konvensjonelle landinger, og skal etter planen heises mykt ned av en slik plattform utstyrt med raketter. Dette er aldri før prøvd. Foto: AP Photo/NASA/JPL-Caltech/SCANPIX Vis mer

- Eksempler på funn som kan gi store overskrifter er om det blir funnet pigmenter som for eksempel klorofyll. Dette bruker organismer for omdanne sollys til energi. Og om vi finner rester av cellervegger eller store, sære molekyler som vi bare kjenner i forbindelse med liv, kommer det til å bli en livlig debatt, legger han til.

Livsfarlig landing Men det fortsatt en lang og farlig vei å gå før «Curiosity» kan rulle rundt på Mars. Den veier nesten ett tonn, er fullspekket med vitenskapelige instrumenter og henviser de velkjente Mars-veteranene «Opportunity» og nylig avdøde «Spirit» til fluevektsklassen.

De store dimensjonene og vanskelige terrenget i Gale-krateret gjør at landingen blir den mest krevende i Mars-utforskningens historie.

RAKETTEN: Mars Science Laboraty-roveren skytes opp i toppen av en Atlas V-rakett. Her er den på vei til oppskytingsplattform  41 ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida. Foto: AFP PHOTO/NASA/Scott Andrews
RAKETTEN: Mars Science Laboraty-roveren skytes opp i toppen av en Atlas V-rakett. Her er den på vei til oppskytingsplattform 41 ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida. Foto: AFP PHOTO/NASA/Scott Andrews Vis mer

Mye må klaffe helt perfekt, og mer kan gå forferdelig galt. Som ved andre Mars-landinger må fartøyet først overleve møtet med atmosfæren i høy hastighet, unngå å brenne opp og få bremset tilstrekkelig ned med varmeskjoldet og fallskjermen.

Etter dette blir det svært spennende. NASA planlegger å slippe roveren ut av kapselen fra stor høyde. Den er festet til en plattform med raketter, som skal forsøke heise Mars-bilen ned til en myk og kontrollert landing ved hjelp av kabler.

VANSKELIG: En tidslinje for den uhyre kompliserte landingen på Mars som finner sted i august neste år. Grafikk: NASA/JPL
VANSKELIG: En tidslinje for den uhyre kompliserte landingen på Mars som finner sted i august neste år. Grafikk: NASA/JPL Vis mer

To sekunder etter landing kuttes kablene med små eksplosiver, og plattformen - en såkalt sky crane - skal fly av gårde for å krasjlande, forhåpentligvis et stykke unna roveren.