ALIAS: Jenna Abrams lurte mange under den amerikanske valgkampen.
ALIAS: Jenna Abrams lurte mange under den amerikanske valgkampen.Vis mer

Det russiske nettrollet som lurte Twitter

Jenna Abrams var tilsynelatende en ung, amerikansk blogger. Men bare tilsynelatende.

(Dagbladet): Russernes innblanding i det amerikanske valget har vært en het potet i godt over et år nå.

Men en Twitter-konto gir et oppsiktsvekkende innblikk i hvordan russerne jobbet.

Ung, amerikansk blogger

Jenna Abrams, @Jenn_Abrams, så ut til å være en frittalende dame plassert godt ute på høyresiden. Hun fikk mange fiender på Twitter, men ble også svært populær, skriver The Daily Beast.

Hun skrev om alt fra menn som sitter med spredte ben på T-banen, til missiler og om Kim Kardashians klær.

Flere av Abrams Twitter-meldinger gikk viralt, og på et tidspunkt hadde hun nesten 70 000 følgere. Men etter hvert som populariteten økte, ble Abrams Twitter-meldinger drøyere.

Der det den ene månedene var morsomheter på Kim Kardashians bekostning, kom hun månedene etter med tanker om slaveri og segregering.

«Til de som hater konføderasjonsflagget. Visste du at flagget og krigen ikke handlet om slaveri, det handlet om penger», skrev Abrams i april i fjor.

Tweeten tiltrakk seg enorm oppmerksomhet. Journalister, historikere og til og med kjendiser reagerte og latterliggjorde henne. Men fra ytre høyre fikk hun støtte.

Abrams ble sitert i en drøss store medier. Fra medier som Washington Post, CNN, The New York Times og BBC til aktører helt ytterst til høyre, som InfoWars og Breitbart.

- Ikke for Trump

Abrams presenterte seg selv som en frittalende amerikansk blogger, som ville ha segregeringen tilbake og sa at mange av USAs problemer kom av politisk korrekthet som hadde gått amok.

Det er bare en hake. Abrams finnes ikke. Den unge amerikanske kvinnen ble laget av ansatte ved den russiske statsfinansierte «trollfabrikken» i St. Petersburg.

Jenna Abrams var kort og godt et russisk nettroll.

Kontoen ble opprettet i 2014. «Jenna Abrams» hadde også en personlig nettside, en egen gmail-adresse og en GoFundMe-side.

Hun ble første gang nevnt i media i juni 2015, da BBC skrev en artikkel om kvinner som valget å ikke barbere hårene under armene.

Men da det nærmet seg valget i 2016 ble Twitter-meldingene stadig mer politiserte, og Twitter-kontoens berømmelse steg.

«Abrams» kastet seg blant annet på en anti-Clinton-emneknagg, men hevdet selv at hun ikke var en Trump-supporter, bare en helt vanlig person med en epostadresse, som ønsket at andre skulle sende en melding til henne.

«Ro ned, jeg er ikke for Trump, jeg er for sunn fornuft», sto det på «Abrams» Twitter-biografi.

- Må være dum nok

En av dem som la seg ut med Abrams var Twitter-brukeren Ironghazi, som selv troller på Twitter, og derfor ikke ønsker å la seg identifisere.

Han skrev til «Abrams» og sa at han var en journalist fra CBS News, og at han holdt på med en «historie om idioter», og lurte på om det var greit at han brukte hennes Twitter-melding og bilde.

Det skal ha vært «Abrams» tweet om krig og konføderasjonsflagget som fikk Ironghazi til å ta kontakt, og han forteller at han ikke mistenkte at Twitter-profilen var falsk.

«Nøkkelen til å være et godt troll er å være dum nok til å være troverdig, og huske på at det ultimate målet er å gjøre folk på nettet sinte. Sånn sett så lyktes denne Jed Abraham-kontoen», sier Ironghazi, og legger til at feilstavingen av Abrams navn er gjort med overlegg.

«Jenna Abrams»-historien er ikke det eneste innblikket i russernes forsøk på å påvirke det amerikanske valget.

Facebook-annonser

Som en del av denne ukas høring om hvorvidt Russland har brukt sosiale medier til å påvirke den amerikanske valgkampen, har jurister publisert flere Facebook-annonser knyttet til Kreml-innblandingen.

Den totale mengde annonser kongressen har fått fra Facebook er 3000.

Tilsynelatende skal annonsene ha påvirket velgerne på den måten at de gjennom Facebooks informasjon om brukerne har kunnet påvirke velgere som mest sannsynlig ville respondere på innholdet i de ulike annonsene.

Annonsene ble angivelig kjøpt for å spre desinformasjon i forkant av det amerikanske valget.

Velgerne har fått opp eksempelvis:

Facebook-gruppa «Defend the 2nd», hvor det annonseres med følgende tekst: «Samfunnet for 2nd Amandment-støttespillere (retten til å ha og bære våpen, journ.anm.), våpen-elskere og patrioter».

Annonsene var angivelig rettet mot velgere som blant annet er opprørt over ulovlig innvandring, svart politisk aktivisme, at man kan eie våpen og muslimers framtredende rolle i noen deler av samfunnet.