Det sanne ansikt

I morgendagens statsbudsjett skal regjeringen vise sitt sanne ansikt, skriver Erling Ramnefjell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

En regjerings første budsjett er alltid preget av forgjengernes prioriteringer. Budsjett nummer to, det første egne, regnes som den ordentlige eksamen, svenneprøven. Det fjerde blir alltid utlagt som et valgkampbudsjett der det straks stilles spørsmål ved løftenes troverdighet. Det tredje derimot, som er det de rødgrønne legger fram i morgen, skal speile regjeringens sanne ansikt. Den vanskelige tredjerunden skal vise om regjeringen har tilstrekkelig politisk tempo til å nå målene den har satt seg ved utløpet av stortingsperioden, eller om Soria Moria risikerer å ende som et Fata Morgana. I en slik situasjon har regjeringen selvsagt ikke råd til hvileskjær i håp om å ta igjen det tapte i en kraftig valgkampspurt.

Et statsbudsjett blir aldri godt nok for alle. Opposisjonspartiene og alle interesseorganisasjonene står klare til å fyre løs mot det de vil hevde er for svakt og for dårlig, ja rent ut sagt løftebrudd. Det hører til spillets regler. Forventningene de rødgrønne bygde opp før valget i 2005 var da også formidable. Men den misnøye og «skulle bare mangle»-holdning vår oljerikdom har skapt hos noen hver av oss, kan aldri innfris i virkelighetens verden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer