«Det skal være jævlig å jobbe som fullmektig»

«Kim» jobbet langt over 45 timer i uka for 7000 kroner i måneden, og fikk beskjed om at jobben som advokatfullmektig skulle være et helvete.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Når sekretæren hadde ferie, måtte jeg gjøre sekretæroppgaver og koke kaffe til advokatene. Jeg ble sendt på Posten for å hente posten uansett hvor mye vi hadde å gjøre, og fikk ikke sommerferie de månedene jeg jobbet som advokatfullmektig, sier «Kim».

«Kim» hadde jobbet flere år som jurist i det offentlige og fikk tilslag på en stilling som advokatfullmektig i et privat advokatfirma. Etter kort tid skjønte «Kim» at stillingen utelukkende gikk ut på å tjene inn penger til å dekke firmaets løpende utgifter til leie av kontorlokaler og andre forefallende utgifter.

-  Da jeg spurte om lønn, fikk jeg til svar at kontoret var i oppstartsfasen og derfor bare kunne tilby en provisjonslønn på 50 prosent av det jeg tjente inn på egne saker. Jeg hadde liten erfaring med advokatverdenen og stolte på at advokater gjør det som er riktig, sier «Kim».

Ingen lønnsutbetaling

Firmaet var ivrige på at «Kim» skulle starte i jobben umiddelbart etter tilslag, og «Kim» jobbet både kvelder og helg ut oppsigelsestida i den gamle jobben. Etter en måned begynte «Kim» å etterspørre lønnsutbetaling, men fikk da til svar at det ennå ikke var kommet inn provisjonspenger på kontoen. To måneder etter at «Kim» begynte å jobbe heltid i fullmektigstillingen, fikk «Kim» utbetalt en relativt lav sum.

-  De reagerte på at jeg trengte så mye og sa at det å være fullmektig innebærer mye slit og lite penger, sier «Kim», som er etablert med barn, hus og gjeld.

Av det «Kim» tjente inn for firmaet ble leie av kontorlokaler, telefonregninger og øvrige utgifter trukket fra. Det som ble igjen, skulle «Kim» ha fått utbetalt. «Kim» fikk i realiteten langt mindre.

Tjene mest mulig

-  Firmaet fokuserte bare på inntjening og ville tjene mest mulig penger på fullmektigene. Vi hadde jevnlig møter der det ble diskutert hvor mye vi hadde tjent siste ukene. Jeg måtte også selv fokusere på inntjening for å klare å overleve økonomisk.

«Kim» fikk hele tida høre at det ble fakturert for lite, men brukte likevel så mye tid på sakene som «Kim» følte var forsvarlig. Men «Kim» syntes ikke det gikk an å ta betalt for alle timene som ble brukt på hver enkelt sak. «Kim» var tross alt ansatt i en opplæringsstilling som fullmektig. «Kim» hadde en gjennomsnittlig arbeidsuke på 45 timer, men jobbet ofte mye mer. Gjennomsnittlig tjente «Kim» 7000 kroner i måneden, og fikk heller ikke noe opplæringsprogram slik fullmektiger har krav på.

Destruktivt menneskesyn

Ubehagelighetene begynte da «Kim» stilte krav om lønn. Hele ansettelsestida lå «Kim» over minstekravet på det det måtte faktureres for i måneden, men fikk på ingen måte utbetalt kontraktfestet krav.

-  Jeg lånte penger av foreldrene mine og har heldigvis en ektefelle med inntekt, ellers hadde det aldri gått. Men advokatene sa de selv hadde slitt for å komme dit de var i dag, og at alt var opp til meg selv. Det verste er at de mener det de sier.

Dersom «Kim» en sjelden gang jobbet «bare» halv ni til fem, sa advokatene det var helt utrolig at «Kim» kunne jobbe så lite. I tillegg til lav lønn, kom måten «Kim» ble behandlet på.

-  Selv om jeg selv følte jeg gjorde en god jobb, tenkte jeg at jeg kanskje ikke takler det så godt.

Skar seg

-  Jeg fikk beskjed om at jeg ikke hadde skjønt hvordan det var å være advokat og at det skal være jævlig å være advokatfullmektig. Alt er opp til deg selv.

Etter hvert skar det seg. «Kim» var ikke etisk og moralsk i stand til å jobbe på denne måten.

-  Klientene skal ikke betale for tida jeg trengte på å lære, men vi måtte få ting gjort for å fakturere. Det kunne jeg ikke være med på.

Når «Kim» tok opp lønn og arbeidsforhold, hisset advokatene seg opp og «Kim» var livredd for å gjøre noe galt. Arbeidsforholdene var uutholdelige og til slutt sa «Kim» opp jobben.

-  Måten jeg ble behandlet på ligger 100 år tilbake i tid. Da jeg leverte oppsigelsen, tok de fra meg alle sakene mine og spurte i etterkant hvorfor jeg ikke hadde gjort dem ferdig.

Fortsatt sliter «Kim» med ettervirkninger.

-  Jeg er overhodet ikke klar for å starte som fullmektig igjen på mange år, selv om jeg bare mangler noen få måneder på å få advokatbevilling, sier «Kim», som vet om flere som har jobbet og jobber under liknende forhold.

ELENDIGE ARBEIDSFORHOLD: - Det er ikke de fullmektige som jobber på dårlige kontrakter som bør frykte for sitt navn og rykte. Det er firmaene som bør frykte for omdømmet sitt, sier «Kim», som selv jobbet flere måneder under umenneskelige forhold hos et mindre advokatfirma.