Det skulle ta 45 år før den egentlig sannheten om Laika ble kjent

Slik har dyrene banet vei for mennesket i verdensrommet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Har du allerede abonnement?   Logg inn

[faktaboks](Dagbladet): Om du var en amerikansk ape ved navn Albert på slutten av 40-tallet, er sjansene store for at noen ville forsøkt å kyle deg høyt til værs.

Resultatet var alltid fatalt.

I romkappløpets barndom var rakettene livsfarlige og uforutsigbare. De hadde en lei tendens til å eksplodere, gå i oppløsning eller rett og slett bare hvelve rundt.

Og dersom alt skulle virke som planlagt, visste ingen hvilke farer som lurte der oppe. Ville et menneske tåle vektløshet? Kunne strålingen grille alt liv? Var det mulig å komme ned igjen uten skader?

Derfor, mer enn ti år før sovjetiske Jurij Gagarin og amerikanske Alan Shepard ble de første menneskene i rommet, måtte hunder og aper bane vei som forsøksdyr i det nye grenselandet.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • *Fornyes automatisk til ordinær pris etter gratisperioden (99 kr/mnd).
  • Alle abonnement fornyes automatisk når perioden utløper, men det er ingen bindingstid.
  • Du kan si det opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn