FRAKTET UT I JUNGELEN: Tjostolv Moland (28) ble i går fraktet de 500 kilometerne ut i jungelen der et nedgravd våpen angivelig skal ligge. Moland ble fraktet ut med seks soldater, etterforskningslederen, en sjåfør, advokaten sin og en tolk. Foto: ESPEN RØST
FRAKTET UT I JUNGELEN: Tjostolv Moland (28) ble i går fraktet de 500 kilometerne ut i jungelen der et nedgravd våpen angivelig skal ligge. Moland ble fraktet ut med seks soldater, etterforskningslederen, en sjåfør, advokaten sin og en tolk. Foto: ESPEN RØSTVis mer

- Det spiller ingen rolle. Jeg får dødsstraff i Kongo likevel

Tjostolv Moland (28) har ikke noe tro på at våpenfunn i jungelen vil renvaske ham.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| KISANGANI (Dagbladet): Klokka seks i går morges gikk trelemmen som sperrer de drapsmistenkte nordmennene inne til siden. Flere soldater kom inn i den trange cella og kommanderte Tjosolv Moland fra Vegårshei ut. Han tenkte at hans siste dag var kommet.

- Det virket som det var et svart hull som ventet på meg, forteller han.

- Jeg trodde de skulle ta meg med der og da. Jeg var sikker på at de skulle skyte meg i hodet.

Men soldatene kom for å ta med seg nordmannen på tur 500 kilometer inn i jungelen. Det har lenge vært snakk om at Moland måtte reise og vise fram stedet der han gravde ned våpenet sitt. Helt uten forvarsel var dagen kommet.

Trygler
Et par timer etter at Moland våknet kommer Dagbladet til fengselet. Inne i borggården er Lars Ekman fra Utenriksdepartementet i rolig diskusjon med etterforskingsleder oberst Roger Wawara. Moland er ikke like rolig.

- Dere må ikke finne på sende meg ut i jungelen alene med dem. Det er livsfarlig, trygler han.

Men det er akkurat det som er planen til Wawara. Han ser ikke noe poeng i at en norsk diplomat blir med inn i jungelen. Diplomaten kommer sikkert bare til å gjøre Moland vanskeligere å ha med å gjøre. Wawara ønsker seg en medgjørlig drapsmistenkt. Det får han lettest om han kan ha Moland for seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Du må hjelpe oss så vi ikke foretar en meningsløs reise, argumenterer han.

- Meningsløs tur
Meningsløst er akkurat slik Moland beskriver reisen.

- Det er umulig å huske hvor det våpenet er begravet. Du ser èn meter foran deg i jungelen. Området våpenet ligger i er to mil nedover og 50 mil bortover. Vi kan gå der i ti år uten å finne det våpenet, sier Moland.

Men Wawara er overbevist om at Moland vet mer enn han later som. Inne i jungelen skal soldatene få Moland til å peke ut stedet.

Ville spise
Det norske diplomatiet biter ikke på obersten. Han har bestemt seg og beslutningen er at ingen nordmenn skal være med på reisen. Men han går med på at Molands advokat og en tolk kan kjøre etter følget Han er livredd, og for å beskrive sin redsel forteller han til Dagbladet om frykten han følte da han nettopp var blitt fanget i jungelen. Turen med soldatene inn til Kisangani tok flere dager.

- Det var store menneskemasser som prøvde å ta meg. De hadde drept meg der og da, om det ikke var for soldatene. De gjorde bevegelser jeg tolket slik at de ville spise meg.

Han vet ikke om de mente dette bokstavlig eller billedlig.

Tømte magasinene
Han forteller også om en vill flukt i en vill jungel. Bilen med de to nordmennene ble stanset av en illsint mobb i en landsby.

- Da vi rømte inn i skogen begynte noen å skyte. Jeg vet ikke hvem som skjøt først, men flere fulgte på. De bare tømte magasinene sine etter meg. En kule gikk tvers gjennom ryggsekken og splittet vannflaska mi i to.

Han tror det ble skutt mellom 400 og 500 skudd etter ham, men ingen traff nærmere en vannflaska i ryggsekken. Men Moland flyktet ikke innover med en gang. I stedet gjemte den erfarne soldaten seg i den tette jungelen. Der hørte han at kameraten ropte «stop shooting», før de fanget ham.

- Meg fant de aldri, sier han.

Soldatene holdt et våpen mot hodet til kameraten. Moland er overbevist om at de ikke hadde levd i dag om begge var blitt funnet der ute.

Mørkets hjerte
Under samtalen på jernramma kommer en hvit mann ut av det mørke fangehullet nordmennene bor i. En belgier.

- Hans navn er Kurt. Det er nesten som «Kurtz» i «Mørkets hjerte», sier Moland og ler.

Som den sentrale skikkelsen i Joseph Conrads roman sitter han fast i byen innerst i den farbare Kongoelven.

- Vi er åtte mann på cella og det er 45 grader om natta. Det er så varmt at jeg ikke klarer å føle om jeg har feber. Vi har begge malaria og jeg har tyfoid.

Uten sjanse
Å komme seg velberget fra «mørkets hjerte» er vanskelig. Nå frykter Moland at han ikke vil komme tilbake fra turen .

- De kan jo bare si at jeg rømte. Så vil aldri noen se meg igjen, sier han.

I tillegg frykter han for geriljagrupper.

- Dette er tjukkeste Mai-Mai område. Og jeg aner ikke hvor mange minefelt jeg har passert der tidligere.

Mai-Mai er selvforsvarsgrupper etablert i Kongo for at bøndene skal kunne forsvare seg mot de mange hærene som opererer i området.

- Å reise inn i et militsområde med fire mann er galskap. Hva gjør vi om de angriper oss? Vi har ikke en sjanse, sier han.

Dødsstraff likevel
- Om dere finner våpenet, kan det renvaske deg?

- Det spiller ingen rolle. Jeg får dødsstraff i Kongo likevel, sier han.

I tolvtida er det klart. Moland blir kommandert inn i en Mitsubishi Pajero. Kameraten sitter igjen på cella. Moland er fortvilet. Bilen har tre seterader. Bakerst sitter tre soldater. I midtsetet sitter Moland sammen med tre soldater til. Det er så trangt at nordmannen nærmest sitter sidelengs. Foran sitter sjåføren og Wawara.

Les: Ber om dødstraff for nordmennene

På åstedet
Etter et par timers kjøring kommer de til åstedet for drapet. Moland blir bedt om å gå ut, men han sier at han ikke kjenner seg igjen. Det var så mørkt da sjåføren ble skutt. Han forteller bare at han hørte tre eller fire skudd komme fra høyre side av bilen.

Etter en ti minutters stopp kjørte de videre.

Dagbladet følger dramaet i Kongo.

Les: - De vil hogge meg i fillebiter