JEGER: En ny fiskeøgleart er oppdaget på Svalbard. Den har fått navnet Keilhauia nui og var en havlevende jeger på rundt fire meter. Her tre av forskerne under selve utgravingen. Fra venstre: Linn Novis, Bjørn Lund og Tommy Wensås. Foto: Spitsbergen Mesozoic Research Group / NTB scanpix
JEGER: En ny fiskeøgleart er oppdaget på Svalbard. Den har fått navnet Keilhauia nui og var en havlevende jeger på rundt fire meter. Her tre av forskerne under selve utgravingen. Fra venstre: Linn Novis, Bjørn Lund og Tommy Wensås. Foto: Spitsbergen Mesozoic Research Group / NTB scanpixVis mer

Det startet med et tilfeldig fossilfunn på Svalbard. Forskerne ante ikke at de hadde truffet en «gullåre»

En ny, 144 millioner år gammel fiskeøgleart er oppdaget på Svalbard. Den har fått navnet Keilhauia nui og var en havlevende jeger på rundt fire meter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forskerne som satt ut for å undersøke et fossilfunn ved foten av Janusfjellet på Svalbard i 2004, ante ikke at de hadde truffet selve gullåra.

- Det startet med et tilfeldig funn, men så oppdaget vi at hele skråningen var pepret med fossiler, sier doktorgradsstipendiat Lene Liebe Delsett hos Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

Onsdag kan NTB melde at en ny, 144 millioner år gammel fiskeøgleart er oppdaget på Svalbard. Den har fått navnet Keilhauia nui og var en havlevende jeger på rundt fire meter.

Forskere fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har beskrevet arten i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Plos One.

- Fiskeøgla er fra den aller tidligste delen av kritt og er den første marine øgla beskrevet fra denne tidsperioden på Svalbard, sier Delsett, som er førsteforfatter av artikkelen, til NTB.

Forskerne har oppdaget en rekke nye arter i den samme åssiden.

- Det har fått oss til å lure på om de var isolert fra resten av verden, eller om de kan ha hatt kontakt med andre. Den vi presenterer i dag er den yngste av funnene i området der vi har funnet fiskeøgler som denne, samt flere svaneøgler.

- Spiste andre dyr

Nesten hele skjelettet er bevart slik det var da dyret levde, med unntak av størstedelen av hodet. Internasjonalt er fiskeøgler fra denne tiden svært dårlig kjent.

- Jeg vet ikke hvor fryktinngytende de var da de levde, men de hadde store tenner, og spiste andre dyr, sier Delsett til Dagbladet.

Fjellsiden der den nye arten ble funnet var tidligere dekket av hav. Fiskeøgla har på et tidspunkt dødd og falt ned på havbunnen, som seinere har blitt løftet opp. Forskernes mål er å beskrive økosystemet som var i havet på den tiden.

- Vi har nå mange fossiler fra en tidsperiode som strekker seg over 10 - 20 millioner år. I den store sammenhengen så lærer dette oss noe om livet på jorda, og vår historie. Dette er vårt lille bidrag til verden, og vi håper det kan fortelle oss noe spennende om evolusjonen, sier Delsett.

Navngitt etter norsk geolog

Artikkelen i tidsskriftet Plos One tar for seg utviklingen av hofta hos fiskeøgler, og sammenligner med utviklingen hos hvaler. Keilhauia nui har den mest komplette fiskeøglehofta fra tidsperioden kritt kjent i verden.

Slektsnavnet Keilhauia er gitt etter Baltazar Mathias Keilhau (1797– 1858), den første norske geologen som gjorde feltarbeid i Arktis. Artsnavnet nui er oppkalt etter miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom, som feirer 50 år i 2017.

Forskerne skriver i begrunnelsen for navnevalget at Natur og Ungdom arbeider for å ivareta det biologiske mangfoldet i Arktis.

- Vi er begeistret og beæret over å få en helt nyoppdaget fiskeøgleart oppkalt etter oss. Det er en helt fantastisk 50årsgave til den utrettelige miljøforkjemperen som Natur og Ungdom er og en stor anerkjennelse, sier leder i Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær i en pressemelding.