Det store klasseskillet

NEW YORK (Dagbladet): Mange nordmenn har fått sjokk over hvor mye bedre amerikanske skoler er enn det man er vant til i Norge. Årsaken er ofte at man flytter inn i penere amerikanske middelklasseområder hvor ressurssterke foreldre stiller krav som gir ressurssterke skoler. I storbyenes fattige områder går det hvert år ut 17-åringer som ikke kan lese.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Al Gore og George W. Bush vet at blant de 50 millionene barn som i høst vendte tilbake til USAs offentlige skoler, er det tusenvis som sitter i overfylte klasserom, i helsefarlige bygninger, har ukvalifiserte lærere og hvor vold og til og med drap forekommer uten at det fører til en overskrift i pressen.

  • Men nå er skolepolitikk blitt populært. «Partiene prøver å overgå hverandre i gylne løfter. Det er strålende. La kampen begynne. Resultatet kan ikke bli annet enn godt og meningsfullt for de fleste barn, hvis det da ikke er det nye århundrets største svindel,» er skolestyreleder Edward McCormicks prosaiske bemerkning til New York Times. Han vet i likhet med andre skolefolk at velgerne har signalisert at barna deres fortjener bedre skoler. Og at den mest troverdige blant presidentkandidatene har mange stemmer å hente.
  • Bush henviser stadig til et testsystem han mener har hevet kvaliteten på skolene i Texas. Testsystemet han har innført som guvernør, er en skriftlig prøve som tas med jevne mellomrom. Testene skal vise at elevene er kvalifisert til å gå videre og bekrefte at skolen anstrenger seg for å bedre sine resultater. Det er blitt en stjerne i boka å være blant de beste testskolene i Texas. Mer bekymringsfullt er det at det brukes så mye tid og ressurser til å pugge til disse testene, at barna ikke kan så mye annet. Dette kom fram i en oppsiktsvekkende reportasje i det anerkjente tv-programmet «60 minutes» på CBS for ikke så lenge siden.
  • Begge kandidater snakker selvsagt om mindre klasser og bedre lærere. Gore snakker om bedre lønn til lærerne, mens Bush vil at foreldre skal få offentlige midler og kunne velge å bruke dette til private skoler for barna sine. Han er også en sterk tilhenger av såkalte charter-skoler som er private skoler med offentlig tilskudd. Det Bush glemmer, er at det bare er ressurssterke foreldre som klarer å benytte seg av slike tilbud. Gore er skeptisk til å flytte offentlige penger ut av det offentlige skoleverket. Det er også tusenvis av foreldre som ikke har noe annet valg enn den nedslitte skolen de sogner til.
  • Med 170 milliarder dollar vil Al Gore oppruste skolesystemet, førskoler og gi skattelette til penger som spares for collegeutdanning til barna. Gore lover 47 milliarder dollar til sine forslag om opprustning, stipender, lesekurs og skattelette for skolepenger. Bush vil i tillegg minske statlig kontroll og la foreldre få mer bestemmelsesrett.
  • Det er ikke mer enn fem år siden republikanerne gjorde kongressen ute av stand til å vedta president Clintons kostbare, men viktige utdanningsplan. Og det er fire år siden Bob Dole omfavnet republikanernes plan om å legge ned det føderale utdanningsdepartementet. Nå har Bush fått partiet til å gjøre en helomvending i sine bestrebelser på å skaffe seg en sentrumsposisjon under valget.
  • Det er 50 år siden amerikansk høyesterett bestemte at det var ulovlig å isolere svarte elever i egne og dårlige skoler. Det hindret dem i å få samme jobbmuligheter som hvite amerikanere, sto det å lese. Det er også 20 år siden California vedtok den såkalte Proposition 13, som begrenset bruk av skattepenger til skoler. California gikk fra å ligge på femteplass i bruken av offentlige midler på den enkelte elev, til å stupe ned på 42. plass i Ronald Reagans presidenttid.
  • Nedprioriteringene i skolene har ikke bare foregått i California. Domsavgjørelser i 17 delstater har de siste ti årene gitt delstatsregjeringene en støkk. Minoritetsgrupper får elendig og mindreverdig skoletilbud, sier dommene, og krever at noe gjøres.

Al Gore og George W. Bush har ikke noe valg.