ØKONOMI: Politikerne vet ikke hva klimapolitikken koster. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
ØKONOMI: Politikerne vet ikke hva klimapolitikken koster. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Det store klimaforliset

Norske politikere vil bruke titalls milliarder på en klima-politikk som i verste fall kan øke de globale klimautslippene. Og de vet ikke hva det vil koste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen): Norske politikere vil bruke titalls milliarder kroner på klimatiltak som høyst sannsynlig ikke vil ha noen effekt på de globale klimautslippene. Hvordan kan det skje?

Noe av forklaringen ligger i at Finansdepartementet ikke vet hva norsk klima-politikk vil koste, hverken for statsfinansene eller for samfunnet.

Og i at Klima- og miljødepartementet ikke har gjort noen vurdering av hvilke konsekvenser norske klimatiltak vil ha for de globale utslippene.

Disse to forholdene henger sammen: Kjenner man ikke konsekvensene, er det selvfølgelig umulig å beregne kostnaden, skriver Finansavisen.

«Departementet har ikke en samlet oppstilling av de statsfinansielle effektene av klimaforliket», sier kommunikasjonssjef i Finansdepartementet, Runar Malkenes.

«Hvor stor denne norske påvirkningen er på utslipp i utlandet har vi ikke gjort anslag på», innrømmer kommunikasjonssjef
i Klima- og miljødepartementet, Jon Berg, overfor Finansavisen.

Klimaforliket styrer Norsk klimapolitikk styres av Klimaforliket. En avtale som kun FrP ikke var med på, men som regjeringen Solberg i sin regjeringserklæring sa at de ville forsterke.

I Klimameldingen 2012 blir de overordnede målene i norsk klimapolitikk beskrevet slik:
- Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng.
- Norge skal frem til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.
- Halvparten og opp mot to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner skal tas nasjonalt.
- Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Gitt en ambisiøs global klimaavtale, skal Norge være karbonnøytralt allerede i 2030.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men en rekke av de mest profilerte norske klimatiltakene vil kunne ha motsatt eller høyst begrenset effekt, viser Finansavisens gjennomgang.

De norske klimatabbene 1. Tabbe: Elektrifisering: Øker sannsynligvis de globale utslippene, og skjuler norske utslipp blant de europeiske.
2. Tabbe: El-bilsatsning: Høyst tvilsom global effekt.
3. Tabbe: Biodrivstoff innblanding: Øker de globale utslippene.
4. Tabbe: Skogbrukssatsningen: Øker de norsk og de globale utslippene.
5. Tabbe: Månelandingen på Mongstad: Mislyktes med karbonfangst og lagring.
6. Tabbe: Grønne sertifikater: Rådyr satsning på overflødig fornybar energi i Sverige.

De henviser til Klimakur 2020, et lappeteppe med ulike prosjekter, hvor det løst er angitt hva de ulike prosjektene vil koste, og hva CO2-kostnaden pr. tonn vil være.

Finnes det en rød tråd i disse tabbene? Vi vender tilbake der vi begynte. Politikerne vet ikke hva kostnadene vil bli. Finansdepartementet har ikke gjort noen beregninger av hva de ulike tiltakene vil koste.

De henviser til Klimakur 2020, et lappeteppe med ulike prosjekter, hvor det løst er angitt hva de ulike prosjektene vil koste, og hva CO2-kostnaden pr. tonn vil være.
Men hverken i Klimakur 2020 eller i Klima- og miljødirektoratets vurdering av fremdriften i å oppfylle klimaforliket, er de globale konsekvensene av norsk klimapolitikk forsøkt vurdert, skriver avisen.

1 mrd per tonn CO2 Et eksempel vil kunne klarlegge dette: Si at kilden til elektrifisering av Utsira-høyden ikke er helt ren og at det koster 10 milliarder kroner, og at Hoel på et eller annet mystisk vis tar feil. La oss si at elektrifiseringen fører til en nettoreduksjon av de globale CO2-utslippene med 10 tonn.

Da blir prisen for ett tonn CO2 spart 1 milliard kroner, slår avisen fast.

I en oppdragsrapport til Klimakur 2020 ble det beregnet at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å nå Klimaforliket skulle være omlag 5 milliarder kroner, eller omlag 1.500 kroner pr. tonn CO2.

Gitt hvordan norske politikere ser ut til å sløse med pengene i klimapolitikken, vil den reelle kostnaden bli mye høyere.

Kostnadselementene i denne reportasjen,som skattebetalere og strømkunder betaler, summerer seg til 65 milliarder kroner, men gir på ingen måte et endelig bilde av hva alle klimatiltakene koster.

Vi trenger hver dråpe I skrivende stund summer nyhetene over om at regjeringen og opposisjonen er enige om full elektrifisering av hele Utsira-høyden fra 2022. Samtidig raser miljøbevegelsen over at energiminister Tord Lien (FrP) har sagt at hver eneste dråpe olje på norsk sokkel skal
pumpes opp.

Gitt hvordan norske politikere og miljøbevegelsen kaster gode penger etter dårlige klimatiltak, vil vi måtte pumpe hver eneste dråpe, skriver Finansavisen.