Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Det store løftet

Alle er nå enige om at lærerne må kunne fagene de underviser i.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PLUTSELIG er alle enige. I NRKs Politisk kvarter i går hørte vi SV-statsråd Øystein Djupedal og lærerleder Helga Hjetland i en vakker duett, skjønt enige om at elevene i skolen skal få mer kunnskap og lærerne skal ha sterkere faglig fordypning. De kunne nesten ha sunget med Joe Cocker «lift us up where we belong. Where the eagles fly on a mountain high». Men de valgte et mer jordnært refreng: Lærerne må kunne fagene de underviser i. Underforstått: En mattelærer uten formell undervisningskompetanse i matematikk er ikke bra. En norsklærer uten fagkunnskap er heller ikke bra. Det er ikke nok med allmennlærerutdanning uten spesialkompetanse. Det samme kunne vært sagt av en Høyre-statsråd, for eksempel Kristin Clemet, på et møte i det faglig konservative Norsk Lektorlag. Eller av Gudmund Hernes på et møte i det gamle Lærerforbundet, som organiserte universitetsutdannede lærere og alltid sloss for sterkere vektlegging av fagkompetanse i skolen. Men budskapet ville for relativt få år siden vakt storm på landsmøter i det gamle Norsk Lærerlag, hvor hovedparten av medlemmene hadde lærerskolebakgrunn. De var utdannet for å undervise i alle fag på alle trinn. Og de mente å beherske det viktigste, pedagogikk og metodikk, evnen til å lære fra seg. Dessuten har de nok hatt en sterkere vilje og evne til å ta på seg lærerrollens sosiale ansvar enn lektornerden som drillet Pytagoras læresetning inn i kanaljenes hoder.

NÅ HAR FINLAND satt norsk skole i skammekroken. Globaliseringen og internasjonale rangeringer har ført til samling i bånn. Det gamle Norsk Lærerlag og det gamle Lærerforbundet har dessuten vært fusjonert i Utdanningsforbundet i fem år. Motsetningene er slipt ned. Rapportene fra Loen, hvor Utdanningsforbundet nå har landsmøte, tyder på harmoni og stor grad av enighet. Blant gjestene er forresten de to nevnte eks-statsråder, Clemet og Hernes. De skal, forhåpentligvis på sedvanlig spirituelt vis, innlede til debatt i dag. Seinere i uka kommer Djupedal med nytt fra Kunnskapsdepartementet.

AMBISJONENE er klare. Lærerutdanningen skal bli bedre. Den ble nylig slaktet av det såkalte Nokut-utvalget, ledet av en finsk professor. Finske lærere har lengre utdanning, fem år mot fire her, og en helt annen fordypning i fagene de underviser i. Djupedal utelukker ikke en utvidelse av utdanningslengden også her, men vil trolig først se hva man kan gjøre innenfor dagens 4-årige utdanning. Hvorfor ikke etterlikne det svenske systemet, hvor man har en utdanning for «lågstadiet», en for «mellanstadiet» og en for «högstadiet»? Dessuten vil Djupedal trolig foreslå endringer i kompetanseforskriften som bestemmer hva en lærer må kunne for å undervise i et bestemt fag på et bestemt nivå. I tillegg pågår det en relativt omfattende etterutanning av lærerne som i dag er i skolen.

TING VIL TA TID. På mange skoler vil det fortsatt være nødvendig å bruke den lærerkompetanse man har. Det vil være tilfellet på små skoler med et begrenset antall lærere, og dermed begrenset fagkompetanse. Allmennlæreren er neppe død. Men den viktigste forutsetningen for å skape en bedre skole ser ut til å være på plass. Alle erkjenner nå at faglig fordypning er nødvendig for å være en god, inspirerende lærer. Djupedal lar det forøvrig skinne igjennom at det skjerpede kompetansekravet kan få betydning for førskolelærerne. Fra igangsettingen av Reform 97, med skole for seks-åringer, har det gått en stri strøm av førskolelærere over til skolen, fram til nå ca 7500. Der har de ikke minst har fått mer i lønn, men også tilført skolen viktig kompetanse. For hvem hadde best erfaring med seks-åringer før reformen? Samtidig er det mangel på kvalifisert personale i barnehagene. I forbindelse med regjeringens mål om full barnehagedekning, trenger barnehagene kompetansen selv. Det kan oppnås på to måter: Ved å skjerpe kravene til førskolelærere som melder overgang til skolen. Eller ved å øke lønnsnivået for førskolelærerne. Det første virkemiddelet er typisk politisk og utspekulert. Det andre koster penger, og sannsynligvis beinharde forhandlinger med Kommunenes Sentralforbund. Men jeg tror at i det lange løp vil det være lønnsomt for oss alle.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!