Det store mannefallet

Norske næringslivsledere biter negler. Aldri har det vært lettere å få sparken fra toppjobbene. Og det store mannefallet er trolig bare så vidt igang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Konsernsjefer og styreledere i landets fremste selskaper sitter mer utrygt enn noen gang. Kombinasjonen aggressive, utålmodige investorer og økt medieoppmerksomhet rundt kritikkverdige forhold, kan i løpet av få måneder ha snudd opp ned på lederskapet i norsk næringsliv.

Lang, lang rekke

  • Åge Korsvold har for lengst måttet gå. Både fra konsernsjefstillingen i Storebrand og fra styrelederjobben i Orkla.
  • Jon R. Gundersen, Storebrands tidligere så mektige styreformann, klamret seg lenge til masta. Men Korsvoldsaken kunne han ikke overleve.
  • Svein Ribe Anderssen ble ofret i aksjonæropprøret i Orkla. Trolig fordi han ikke greide å få tilfredsstillende svar på hva som skjedde da Mr. X ble storaksjonær i selskapet. Jens P. Heyerdahl kan bli den neste som faller. En gjenstridig Heyerdahl har havnet i direkte konflikt med sine egentlige sjefer, eierne.

-Kjell Almskog, konsernsjef i Kværner, har også sitt å stri med. Etter at Kjell Inge Røkkeselskapet Aker Maritime ble Kværners største aksjonær, har Almskog nærmest erklært krig. Hvis Røkke vinner fram i sin strategi for økt makt i selskapet, kan Almskog snart begynne å pakke kofferten.

-Christian Bjelland, Kværners styreformann, deler skjebne med sin konsernsjef.

...og enda lengre

I tillegg har et kobbel av andre næringslivsledere blitt fratatt både ære og posisjoner de siste månedene:

  • Osmund Ueland maktet som konsernsjef i NSB, ikke å få selskapet på skinnene.
  • Arent M. Henriksen, styreleder i samme selskapet, klarte heller ikke jobben.
  • Arbeidsdirektør Ted Hanisch ble sparket etter rotet i Aetat.
  • Halvor Stormoen måtte forlate direktørjobben i Statsbygg.
  • I tillegg har Karl Glad og Bjørn Stordrange forlatt topp-posisjoner i henholdsvis Ullevål sykehus og Oslo Sporveier.

Utålmodige eiere Årsakene til avgangene varierer naturlig nok. Men at tøffere krav fra eierne spiller en hovedrolle, er det ingen tvil om. Rektor ved Norges Handelshøyskole, Victor D. Norman, sier det slik:

-Vi ser en klar utvikling fra lederstyre til eierstyre. Eierne er mye mer utålmodige enn før. Og skulle en bedrift sitte med en tålmodig eier, ja så kommer det en utålmodig å kjøper ham ut. Høyskolerektoren er ikke i tvil om at utviklingen er sunn.

-Verden er blitt slik som ledere og eiere snakker om i festtalene sine. Der sier de at de sitter i utsatte posisjoner, at de har stort ansvar og ønsker krevende eiere. Nå har de fått slike eiere, og konsekvensen er at de må gå av av og til, hvis ikke eierne får sine krav tilfredsstilt, påpeker Norman.

Og skulle du være av dem som synes syns på de sparkede, så glem det.

-Vi betaler dem for å være i en utsatt posisjon, og de må være beredt på å gå på dagen. Denne risikoen er ved siden av ansvar det eneste gode argumentet for høye lønninger.