Det store psykiatrisviket

Psykiatriplanene skal følges, sier og skriver helseminister Dagfinn Høybråten. Men i praksis skjer det motsatte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I debatten rundt opptrappingsplanene i psykiatrien forsikres det stadig om at planene skal følges. Men pasientene, de pårørende og vi ansatte i fagfeltet opplever en ganske annen virkelighet. Spissformulert vil jeg kalle det som nå ser ut til å skje for det store psykiatrisviket i norsk politikk. I 1998 lovte regjeringen Bondevik og et samlet Storting en enorm satsing på psykiatrien i Norge, tilsvarende et beløp på 24 milliarder kroner i en åtteårsperiode frem mot 2006. Fylkene begynte etter hvert å tro på satsingen og la ned mye arbeid i å lage konkrete planer for utbygging av en lenge nedprioritert del av det norske helsevesen. Det samme gjorde Telemark fylke og fikk mye skryt for sin psykiatriplan som var den første i landet som ble godkjent av departementet. Etter hvert har alle fylkene kommet etter med sine planer.

Todelt

Psykiatrisatsingen er i hovedsak todelt: Midler til investeringer (bygg og lignende) og til driftsøkning (økte driftsutgifter/flere ansatte). Etter hvert er det flere som har etterspurt hvor milliardene blir av, noe også Dagbladet har gjort i det siste. Det er blitt sagt fra departementet at opptrappingen skal økes mot slutten av perioden. Høybråten sier det samme: For å få «muligheten for å utdanne nok og riktig personell og tid til prosjektering av bygninger». I praksis ser vi imidlertid at det stikk motsatte skjer. Det gjennomføres allerede nå drastiske kutt i den forventede opptrappingen.

Høybråten skriver at det psykiske helsevernet i 2006 skal være styrket med 6,3 milliarder i investeringer og med 4,6 milliarder i drift. Til sammen er dette 10,9 milliarder, selvfølgelig ikke en ubetydelig satsing, men det mangler altså 14 milliarder for å komme opp til de lovte 24. Der kom den første drastiske nedskjæringen.

Reduksjon

Og hva skjer videre i praksis? Jo, en ytterligere reduksjon. Nå har departementet sendt ut melding om investeringer på totalt 3,8 milliarder kroner på landsbasis frem til 2006. Da er ytterligere 2,5 milliarder kroner «borte» i forhold til Høybråtens tall på 6,3. Psykiatriplaner som departementet selv har godkjent, barberes radikalt ned. For Telemarks befolkning som eksempel innebærer dette at investeringsplaner for over 300 millioner rett og slett er blitt strøket av programmet. Den planlagte utbyggingen av flere viktige distriktspsykiatriske sentra kan bare skrinlegges. En lenge etterlengtet utbygging av et moderne familiebehandlingstilbud innen barne- og ungdomspsykiatrien er med et pennestrøk lagt død. Tilbake står vi med en brøkdel av de forventede ressurser, og må snu helt om for å se hva vi nå kan få gjort.

Tilsvarende skjer i alle fylkene innenfor de 5 helseregioner. Hadde det virkelig vært som Høybråten påstår, kunne alle de fylkeskommunale investeringsplanene bli realisert innenfor perioden. Departementet har beregnet dette til å koste 6,1 milliarder. Er vi nok en gang lurt av politikeres fagre løfter?

Videre lover Høybråten at opptrappingen av driftsmidler kommer som planlagt. Men der er vi ved den andre tragedien som rammer opptrappingsplanene med full tyngde. Omorganiseringen av helsevesenet til statseierskap med 5 regionale helseforetak og en rekke datterforetak synes å bli en tragedie for det psykiske helsevern. Rene bedriftsøkonomiske hensyn har ikke plass til «snevre» faglige og menneskelige hensyn som satsning på psykisk helsevern.

Kuttkrav

De nye helseforetakene er blitt etablert fra 1.1.02 og «startkapitalen» er drastiske kuttkrav i årets budsjetter. Dette rammer også psykisk helsevern med full tyngde. F.eks. i Oslo måtte det kuttes med 30 millioner i psykiatrien, i Vestfold med 8 millioner og i Telemark med grovt regnet 4 millioner i budsjettåret vi nå er inne i. Tendensen er den samme i resten av landet. Det prosentvise kutt rammer spesielt barne- og ungdomspsykiatrien. Dette kaller Høybråten opptrapping av driftsnivået. Riktignok er det kommet opptrappingsmidler til drift, men dette tapper helseforetakene rett ut igjen ved å skjære tilsvarende ned på de ordinære driftsbudsjetter. Statlige midler fylles opp på toppen, og foretakene tapper ut i bunnen. Den store tapergruppen blir barn, ungdom og voksne med psykiske lidelser som skuffet må stå igjen etter nok en gang brutte politiske løfter.

Personlig synes jeg det begynner å likne mer og mer på et gigantisk svik.