Det store ranet

Har vi glemt at kolonialismen fortsatt preger vårt syn på Afrika?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

UTENFOR BRUSSEL

ligger et gammelt slott fullt av tjuvegods. Det Kongelige Museum for Sentral-Afrika i Tervuren er avdøde kong Leopold IIs monument over det han selv yndet å beskrive som et storslagent siviliseringsprosjekt av Kongo. Digre skulpturer av Hvite Mann som tukter eller beskytter Svarte Mann slår an tonen i museets inngangshall. Det er en frastøtende hyllest til kolonialisme og rasisme. Og en slående introduksjon til et museum som i åras løp er blitt et museum over seg selv.

Tusenvis av praktfulle kunstgjenstander forteller sin sørgelige historie om et folk som er frastjålet store deler av sin kulturarv. At kong Leopold ville ha et stykke av det han kalte den fantastiske afrikanske kaka på slutten av 1800-tallet, er en historie man må lese seg til helt andre steder enn i dette museet.

ALLE EUROPEISKE

museer har mye tjuvegods på utstilling, men museet i Tervuren er påtrengende ubehagelig for et vestlig menneske i det 21. århundret. Særlig hvis man har lest historien om hvordan kong Leopold II klarte kunststykket å omgjøre et gigantisk område i Afrika til en privateid stat. Han eide fristaten Kongo som Rockefeller eide Standard Oil.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer