Det store rollebyttet

Og Siv Jensen hvisket høyt: Jeg er den nye opposisjonen!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET KAN hende Kristin Halvorsen sendte blomster til Erna Solberg dagen derpå. Her hadde hun lagt frem sitt første budsjett, og så trakk folk på skuldrene. Oslo Børs leet ikke på et øyelokk. Ingen truet med å flagge ut. Ingen smerteskrik fra Aker Brygge. Det var business as usual i kongeriket.Erna Solberg tok gudskjelov ansvar. Hun varslet jordas undergang og rentas oppgang. Mens SV-opposisjonen pakket sammen protestleiren utenfor Stortinget, var det endelig en som beskyldte den rødgrønne regjeringen for venstredreining. Kristin Halvorsen lo i ren lettelse. Verden var likevel ikke snudd på hodet. Hun kunne fortsatt stole på Høyre.Men mens Halvorsen og Solberg danset en velkjent og langsom tango gjennom alle kanaler, dukket plutselig Siv Jensen opp og tappet Solberg på skulderen. Takk, jeg tar over nå, sa hun og henviste Solberg til sidelinjen. Taktskiftet var merkbart. Nå var det en annen dans.

DET STORE rollebyttet i norsk politikk skjedde ikke valgnatten. Heller ikke da Stortinget kom sammen og Frp kastet Høyre ut av sine kontorer. Eller da en ny regjering åpenbarte seg på Slottsbakken. Politikerne inntok først sine nye roller i det Kristin Halvorsen krysset gulvet i Stortingssalen og rakte statsbudsjettet til visepresidenten. En finansminister fra SV; Carl I. Hagen med presidentklubben. Det var et bilde ingen hadde drømt om for noen år siden, bortsett fra hovedpersonene selv. De veddet en flaske whisky om hvem som først ble statsråd. Budsjettet tydet på at Halvorsen ikke hadde rukket å innkassere gevinsten før hun la det frem. Hva Frp hadde drukket til frokost var mer uvisst. Siv Jensen var som flytende valium der resten av opposisjonen spyttet edder og galle av gammel vane. Dagfinn Høybråten sa harmdirrende at regjeringen hadde sett seg ut samtlige av Krf\'s hjertesaker og sagt: Der, der skal vi kutte!

HVA VAR det Siv Jensen pønsket på? En forundret Kristin Halvorsen opplevde at Frp\'s nye parlamentariske leder tok regjeringen i forsvar mot Høyres angrep. Det toppet seg da Siv Jensen irettesatte Erna Solberg i NRKs RedaksjonEN: Jeg vil advare Høyre mot svartmaling. Når du fremstiller det som at vi står svartedauen nær, er det farlig. Og litt senere, da Solberg varslet økte renter: Vi har nettopp hatt en renteøkning, helt uavhengig av budsjettet. Nå må du være litt redelig i denne debatten.Kristin Halvorsen så spørrende på Jens Stoltenberg. Hva var det som skjedde?

MENS UNGE forfattere må bruse med fjærene og utbasunere: Vi er den nye vinen! - skjer det motsatte når den nye opposisjonen skal proklameres. Siv Jensen legger stemmeleiet ned ett hakk, nesten til en gudfaderlig hvisking. Hun er sakligheten selv, fremstår moderat sentrumsorientert og frekk nok til å klage på et rødgrønt budsjetts svake sosiale profil. Mens forgjengeren slo om seg til alle kanter, synes Jensen å velge sine slag med større omhu. Krigen skal først vinnes om fire år. I mellomtiden skal hun lede sin egen opposisjon og drille sin mannssterke tropp i skikk og bruk på tinget. Det handler om mer enn kniv og gaffel, men enkelte må kanskje advares mot ikke å stikke kniven inn og vri den om. Ikke i utide.

DET ER ENNÅ tidlig. De tre avgåtte regjeringspartiene har hverken summet eller samlet seg etter nederlaget. Men de første signalene varsler at Siv Jensens Frp kan bli en større utfordring for Høyre enn Hagens parti. Et sosialt orientert høyreparti uten statsskrekk, med en inkluderende og mer pålitelig leder, kan bli dominerende i mer enn antall.Mange spekulerte i om Siv Jensen var tøff nok til å overta etter Hagen. Ville partiet overleve uten sin karismatiske og allmektige eier? Men som alltid viser det seg at arvtageren skaper sin egen rolle straks forgjengeren trer til side. Det er ikke mer enn noen uker siden debatten gikk om Kristin Halvorsen kunne være finansminister. Ikke bare kunne hun det; hun er blitt så finansminister at hun selv må forsikre sine velgere om at hun fortsatt er venstrevridd.For andre er rollebyttet mer smertefullt. Erna Solberg var fortsatt i valgkampmodus da hun møtte finansministeren til debatt. Hun prøvde enda en gang å overbevise velgerne om hvor dette bar, hvis de rødgrønne fikk makta. Det var da Siv Jensen tappet henne på skulderen og sa; musikken er slutt, dansen er over. Det er jeg som fører nå.

ERNA SOLBERG avfinner seg neppe særlig lenge med rollen som veggpryd. Men hun er nødt til å lære seg en annen dans litt fort.