Det store slaget

Boring eller ikke boring i nord kan bli den store miljøstriden i neste års valgkamp, skriver Erling Ramnefjell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den store klimavekkelsen som har gått også over vårt land har i akselererende fart brakt oss nærmere et av de største dilemmaene i norsk politikk: Kollisjonen mellom vår avhengighet av olje- og gassutvinningen og hensynet til det sårbare miljømangfoldet av fisk, fugl, havdyr og marin biologi utenfor Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms som til nå har vært unntatt fra leteboring. Skal klimaverstingen og petroholikeren Norge som har bygd sin enorme statsformue på fossil forbrenning, hovedårsaken til den menneskeskapte globale oppvarmingen, skal dette landet noen gang si at nok er nok?

Temaet har vært belagt med tabuliknende taushet siden de rødgrønne la fram sin forvaltningsplan for nordområdene seinhøsten 2006, en plan som skal revideres i 2010. Områdene som til nå har vært skjermet kan inneholde ressurser som fort kan verd nærmere 1000 milliarder kroner. Det er penger det også i ei tid da man bare i løpet av noen nattetimer gjør pensjonsavtaler som koster mer enn 100 milliarder. Ikke til å undres over at olje- og gassutvinningen på sokkelen ikke var tema i det lovpriste klimaforliket.

Men i påskeuka stakk Ap’s energipolitiske talsmann, Tore Nordtun, hull på byllen. Uttalelser han kom med ble av de fleste oppfattet slik at han uten særlig alvorlige motforestillinger åpnet for oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen. Dermed tente Bellona-leder Frederic Hauge på alle plugger og erklærte full mobilisering imot på vegne av hele miljøbevegelsen. I rask rekkefølge hengte SVs energipolitiske talskvinne, Inga Marte Thorkildsen seg på kritikken av Nordtun. Det samme gjorde Martin Henriksen som leder AUF. Ap’s ungdomsparti og miljøbevegelsen krever varig vern av de omstridte områdene. .

Redaktørveteranen Ivan Kristoffersen i Tromsø som har vært mer opptatt av nordområdene enn de fleste, skrev i vinter at «Norge er et av de få land der en aktiv og meget kunnskapsrik miljøbevegelse er en drivkraft i den politiske prosessen om energi». Men Kristoffersen peker også på at det ikke er smågutter som fylker til kamp på vegne av olje- og gassnæringen heller. Norge er verdens tredje største eksportør av gass og den femte største internasjonale oljeeksportør. 36 prosent av statens inntekter kom fra oljen sist år.

På eksportstatistikken utgjør olje og gass over halvparten av bruttonasjonalproduktet. Og tross alle anstrengelser for å finne veien bort fra fossile energikilder ved hjelp av sol, vind og bølger, hungrer det internasjonale samfunnet fortsatt etter troverdige og langsiktige energileverandører, konstaterer han.

Det alvorlig oljeutslippet på Statfjord A i desember satte en støkk i mange. Tar Statoil sikkerhetsforskriftene i Nordsjøen alvorlig nok til å få ansvar for et risikabelt oljeeventyr nær sårbare gyte- og oppvekstområder utenfor Nordland, eller er selskapet mer opptatt av økonomi enn sikkerhet? Det er dessuten betydelig irritasjon, også hos miljøvernminister Erik Solheim, over at Statoil-sjef Helge Lund er så ivrig med å påpeke mulighetene i nord. Og seinest på Fiskeri- og havbruksnæringens årsmøte i Ålesund sist uke, sa fiskeriinteressene, inklusive Havforskningsinstituttet, et bastant nei til petroleumsvirksomhet i de sårbare områdene langs kysten i nord.

En Fafo-rapport fastslo i fjor høst at Nord-Norge ikke vil få noen nytte av oljeutbyggingen i nord, og at vestlendingene og hovedstadsområdet uansett stikker av med gevinsten. Årsaken er at det lokale næringslivet i nord er for spinkelt til å gi særlige ringvirkninger. Men folket i Nord-Norge venter likevel utålmodig på at de skal få sin del av oljeeventyret, selv om også Snøhvitutbyggingen på Melkøya utenfor Vest-Finnmark har vært en serie med skuffelser.

Rikspolitisk inneholder slaget om oljen i nord sprengstoff på begge sider av blokkgrensene. SV vil være sterkt imot leteboring og oljeminister Åslaug Haga har ved flere anledninger markert skepsis. I Ap er Tore Nordtun representativ for et flertall av pragmatiske letetilhengere. På det blå laget har framtredende representanter for både KrF og Venstre tilkjennegitt at de ikke kan sitte i en regjering som åpner for oljeboring. Men deres klimakamerat Høyre er sterkt for, og selvsagt også Frp. Dermed synes det så langt klart at to regjeringsalternativer, både en regjering av Høyre og Frp og en mindretallsregjering av Ap, vil gå inn for leteboring i nord etter 2010. Alt ligger til rette for det største miljøslaget siden kampen om Alta-vassdraget.