Det store spillet om bankene

Kanskje våkner du en dag med alle pengene dine i en annen bank enn den du har i dag - uten at du vet det. For nå skal norsk bank- og finansnæring gjennom en strukturendring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Snart kan du våkne opp med lån og konto i en helt annen bank enn i dag - uten at du vil det. Norsk bank- og finansnæring står foran store omveltninger, som kan få avgjørende betydning for din økonomiske hverdag. Det kalles strukturendringer. Og noe av det viktigste de oppnår er synergieffekter. Det vil si innsparinger og mer effektiv drift.

Staten ønsker å selge ut mye av arvesølvet sitt, inklusive hele eller deler av aksjeposten i DnB. Landets største sparebank, Gjensidige NOR, blir aksjeselskap. Mens Storebrand fortsatt sørger etter den mislykte romansen med finske Sampo, og jakter på en ny partner.

Dette skjer samtidig som spillereglene skrives om. Den strenge reguleringen av hvem som kan kjøpe opp og eie norske finansinstitusjoner vil bli endret, og legger veien åpen for fusjoner og oppkjøp.

KANSKJE ENDER VI med Den norske Storebank, Gjensidige DnB eller Storebrand NOR. Postbankens kunder opplevde 1. desember 1999 at de med ett slag var blitt en del av Den norske Bank ASA. Snart risikerer også sparebankkunden at kontoen og lånet havner i en gigant av en forretningsbank.

- Reformene som ventes i år kan virkelig omforme den norske banksektoren, sier analytiker Ann Caris i Moody's Investor Service.

Det internasjonale kredittvurderingsbyrået holder et fast blikk på utviklingen i Norge, men tør ikke spå om utfallet.

- En fusjon mellom DnB og Gjensidige NOR er en bedre løsning enn DnB og Storebrand, sier bankanalytiker Bengt Kirkøen i Fondsfinans.

- Det er mest nærliggende å spekulere i DnB-Gjensidige NOR. Her er synergieffektene størst, sier finansanalytiker Torbjørn Martinsen i First Securities.

- En fusjon mellom DnB og Gjensidige NOR vil være en katastrofe for konkurransen i det norske bankmarkedet, sier SV-politiker Øystein Djupedal, medlem av Stortingets finanskomité. Og fortsetter:

- Dette er landets to største finanskonsern, og de ville få en total markedsdominans som er meget uheldig. Det viser seg at det er kunden som taper. Tidligere var Postbanken en god bank for vanlige kunder. Det er den ikke lenger, sier Djupedal.

Katastrofe eller ei - dette er en av mange muligheter når tidenes finanskabal skal legges i tida framover. I dette spillet blir Djupedal og de andre stortingsrepresentantene viktige aktører, fordi staten både opptrer som eier, bestemmer spillereglene og godkjenner resultatet.

STATEN ER STØRST på eiersiden i DnB, den eneste store forretningsbanken som er igjen på norske hender. Statens Bankinvesteringsfond eier 47,28 prosent av aksjene, det statlige Folketrygdfondet 2,77 prosent.

Stortingsflertallet har signalisert vilje til statlig salg ned mot 34 prosent. Kanskje vil det komme forslag om mer når næringsminister Ansgar Gabrielsen fredag om ei uke legger fram Eierskapsmeldingen.

Alt gikk veien for DnB i fjor. Norges største finanskonsern leverte et rekordresultat på hele 5,2 milliarder kroner. Dessuten snappet det Skandia Asset Management rett foran nesa på fortvilte svensker, et kupp som førte til avskyoppslag i grannelandets finanspresse.

- Norge er et godt sted å være for et finanskonsern. Rammebetingelsene er gode, sa konsernsjef Svein Aaser i DnB da han presenterte 2001-resultatene.

Disse rammebetingelsene tillot DnB å sparke beina under fusjonen mellom rivalen Storebrand og finske Sampo. Men mye har skjedd siden den gang - ikke minst i Storebrand.

DET MESTE GIKK GALT for Storebrand i fjor. Sampo-avtalen endte i toalettet, aksjekursen raste og underskuddet ble på nærmere halvannen milliard.

Storebrand Bank profilerer seg gjennom økonomirådgivning, men måtte selv kvitte seg med vel 50 årsverk for å spare penger. Regningen for det mislykte frieriet til finske Sampo kom på 30 millioner. Og fortsatt ligger DnBs eierpost på 9,92 prosent som et lik i lasten.

Da gikk fjoråret bedre for Gjensidige NOR - overskuddet før skatt ble tre milliarder. Målet er å omdanne sparebanken og livselskapet til et aksjeselskap, med børsnotering innen 1. juli. Bankens grunnfondsbevis omsettes til rekordkurser. Gjensidige NOR vil finne seg en fusjonspartner innen to eller tre år, mener bankanalytiker Denise Vergot-Holle i investeringsbanken Merrill Lynch. Sju av de ti største eierne i dag er internasjonale banker og finansforetak.

DET ER IKKE LETT å kjøpe bank i Norge i dag, det har den finske milliardæren Björn Wahlroos fått erfare. Sampo-sjefen kom feiende inn på Aker Brygge for å plukke opp Storebrand. Så møtte han veggen i DnB lenger bort på brygga, og hos myndighetene. Lite tyder på at han vil forsøke seg igjen. Byttet er ikke like attraktivt lenger.

Etter dette har Storebrand kommet litt i skyggen av de andre. Analytikerne tror ikke på en sammenslutning av DnB og Storebrand. Storebrand vil ikke. Mye tyder på at heller ikke DnB har dette alternativet spesielt høyt på ønskelista, etter at et noe halvhjertet forsøk ble blankt avvist i fjor vår.

Samtidig er oppfatningen at Storebrand har mest å tape på å fortsette ungkarstilværelsen. De to andre vil lettere kunne leve videre uten partner.

- Vi prøver å ha to tanker i hodet samtidig. Det aller viktigste for oss er å drive Storebrand på en best mulig måte. Samtidig ville ikke ledelsen gjort jobben sin hvis den ikke hadde et aktivt forhold til endringene i de markedene vi er i. Men vi mener at vi klarer oss godt alene, sier informasjonsdirektør Egil Thompson i Storebrand.

Det mener også styreleder Leiv Nergaard, men understreker samtidig at konsernet vil være mer kraftfullt sammen med andre.

POLITIKERNE HAR nesten uten unntak gjort det helt klart at de ønsker en norsk løsning. Kanskje er det tidligere feilgrep som lurer i bakhodet. Mange beklager at Kreditkassen ikke ble slått sammen med Storebrand, men forsvant inn i Nordea. Og at Fokus Bank endte som en del av Danske Bank.

- Derfor ville det beste være å skape en stor norsk enhet først, og så kaste blikket utenlands. Problemet er at alle vil sitte i førersetet, og hver for seg er både DnB og Gjensidige NOR for små. Sammen kan de bli en likeverdig partner, som kan spise i stedet for å bli spist, sier finansanalytiker Torbjørn Martinsen.

Hans kollega i Fondsfinans, Bengt Kirkøen, er ikke overbevist om at norske finansinstitusjoner nødvendigvis må ut av landet for å finne partnere.

- De store nordiske har nå konsolidert seg, mens de norske er blitt hengende etter. Det de trenger er større muskler på banksiden, for å kunne betjene norsk næringsliv, sier han.

FLERE AV EKSPERTENE som følger dette spillet tror det drøyer noe med de store norske banksammenslutningene. Gjensidige NOR må bli ferdig med å fusjonere sparebanken og livselskapet, og få aksjeselskapet notert. DnB har arbeid å gjøre for å få Skandias kapitalforvaltning på plass. Og Storebrand må få orden på økonomien sin.

En joker som nevnes av flere er den svenske FöreningsSparbanken. Den har hittil samarbeidet med Sparebank 1-gruppa, men kan være en aktuell partner for Gjensidige NOR. Men det ville overraske mange om det første Gjensidige NOR gjør etter å ha fått sin frihet som aksjeselskap, er å selge seg til svenskene.

Konserndirektør Frode Helgerud slår fast at for Gjensidige NOR er det nå viktigst å få ferdig ombyggingen i eget hus. Skal det samarbeides, bør det skje innenlands.

- Med vår struktur og vårt desentraliserte distribusjonsnett har jeg liten tro på at det vil være noen god løsning å bli kjøpt opp av et utenlandsk selskap. Dessuten får vi en eiersituasjon som skal gjøre det vanskelig for angripere utenfra å lykkes, sier Helgerud.

- Vi følger med og analyserer situasjonen, samtidig som vi utmerket godt greier oss på egen hånd, sier han.

MANGE AV SVARENE finnes på Bryggetorget i Oslo, hvor DnB-konsernet har sitt hovedkontor. En «norsk løsning» slik de fleste politikerne ønsker, er neppe mulig uten Den norske Bank. At DnB skulle bli kjøp opp av en utenlandsk konkurrent, blir sett på som politisk umulig. Hvis DnB ønsker seg ut av landet, må det være en løsning med DnB i førersetet og hovedkontoret i Norge.

- Vi har god tid, og vi driver godt. Spekulasjonene tar vi med stor ro, sier konserndirektør Jarl Veggan. Han peker på at DnB har fulgt en plan, som har vist seg vellykket. Kjøpene av Vital, Postbanken og nå Skandias kapitalforvaltning er ledd i denne strategien: Konsernet har skaffet seg det det trenger, bit for bit.

Konsernsjefen i DnB, Svein Aaser, ble i fjor sett på som den furtne guttungen som i hvert fall kunne ødelegge for andre, da han ikke fikk det som han ville. Nå kan Aaser lene seg tilbake i trygg forvissning om at han har god tid, gode kort og trolig sitter med nøkkelen til framtidas bankstruktur i Norge. Hvis han ønsker det, og hvis han spiller på lag med politikerne.

Artikkelforfatteren er økonomijournalist i Dagbladets samfunnsavdeling