Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norad-sjefen slår alarm om coronakrisen

- Det store tilbakeslaget

Fattigdomstallene går i gal retning for første gang siden den kalde krigen, advarer Norad-sjef Bård Vegar Solhjell. Coronakrisa er grunnen.

FEIL VEI: Andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom vil øke som følge av corona-krisa, frykter Norad-sjef Bård Vegar Solhjell. Han er særlig bekymret for det sørlige Afrika. Her fra Cape Town. 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FEIL VEI: Andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom vil øke som følge av corona-krisa, frykter Norad-sjef Bård Vegar Solhjell. Han er særlig bekymret for det sørlige Afrika. Her fra Cape Town. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Det er nødvendig å slå alarm. Ifølge prognosene vil antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom øke dramatisk, sier Solhjell.

BEKYMRET: Norad-sjef Bård Vegar Solhjell. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
BEKYMRET: Norad-sjef Bård Vegar Solhjell. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Han viser til at verden er inne i den største økonomiske tilbakegangen siden 1930-tallet.

- Spesielt er situasjonen alvorlig i Afrika sør for Sahara og i deler av Sørøst-Asia, sier Solhjell.

Den tidligere SV-nestlederen og WWF-sjefen leder nå Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid, som har som oppgave å forvalte norsk bistand.

- Tilbakeslaget

Norads økonomer har sett nærmere på prognosene til institusjoner som Verdensbanken og FNs utviklingsfond. Konklusjonene er dystre.

- Dette kan bli det store tilbakeslaget, konstaterer Solhjell.

- De mest optimistiske anslagene sier at det vil bli 100 millioner flere fattige i verden. Men det betinger at pandemien kommer under kontroll ganske raskt. Dersom situasjonen vil vare ut 2020 og inn i 2021, vil antallet fattige øke med om lag 400 millioner mennesker, sier han.

Solhjell viser til at internasjonal fattigdom er halvert siden Murens fall. Også når det gjelder barnedødelighet og skolegang har pilene pekt i rett retning i mer enn 20 år. Nå settes giret i revers, frykter Norad-sjefen.

Småpenger

Allerede i dag lever anslagsvis 400 millioner mennesker under grensa for ekstremfattigdom i Afrika sør for Sahara. Det innebærer at de ikke har mer enn 20 kroner om dagen å rutte med til livsopphold.

- Millioner av mennesker ligger rett over denne grensa. Det er lite som skal til av inntektsbortfall før fattigdommen øker betydelig, sier Solhjell.

De største og tidligste økonomiske utslagene har rammet råvareeksporterende land i Afrika, gjennom kollaps i prisene på olje og mineraler. Mange utenlandske investeringer forsvinner og gjeldsveksten øker.

- I rike land bruker vi masse penger for å bøte på dette. Men mange land i sør har ikke disse pengene. I gjennomsnitt er en europeisk krisepakka på 8 prosent av bruttonasjonalproduktet. I sør er tallet 0,8 prosent.

- Allerede skjedd

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) slutter fullt og helt opp om Solhjells bekymring.

- Det er ikke bare en bekymring for hva som kan komme til å skje. Det har allerede skjedd, sier Ulstein.

- Covid 19 kan dra beina under mye av det gode som er skjedd de siste 20 årene, ikke bare når det gjelder sult og fattigdom, men også vaksinering og skolegang, sier han.

Ulstein viser til anslag for utviklingen i Nigeria alene, der 65 millioner risikerer å bli skjøvet ut i fattigdom som følge av «lock down». Det vil kunne føre til at cirka 80 prosent av befolkningen i Nigeria havner under fattigdomsgrensen på om lag 20 kroner dagen.

Global løsning

Solhjell sier Norge må bidra til å gjøre den fattige delen av verden i stand til å håndtere coronakrisa.

- Vi blir ikke kvitt viruset i Norge, før det er bekjempet i hele verden. Det rammer globalt. Da må løsningen også være global, sier han.

- Hvor mye mer penger bør Norge gi i u-hjelp og hva konkret skal pengene gå til?

- Norge er allerede en stor bidragsyter til et FN-fond for Covid-tiltak, utvikling av vaksine og sivilt samfunn. Fra Norads side ser vi også raskt behov for omfattende bistand til en grønn og inkluderende gjennoppbygging. Hvor mye og hvordan er et politisk spørsmål, sier Solhjell.

Gjeldsslette

Den norske regjeringen har sluttet opp om en internasjonal dugnad for å gjeldslette og økte investeringer i utviklingsland.

AP-SKRYT: Eks-biskop Gunnar Stålsett skulle i dag møte utviklingsminister Dag-Inge Ulstein om situasjonen i regnskogen i Kongo. Stålsetts bruk av ulovlig vaskehjelp overskygget det meste. Video: Endre Vellene. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet TV Vis mer

Så sent som i forrige uke kunngjorde statsministeren at Norge skal være med å lede en større internasjonal giverlandkonferanse for økt bistand til coronarammede utviklingsland.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein mener det er nødvendig med en koordinert innsats gjennom WHO og andre internasjonale organer.

- I tillegg må støtte oss på sivilsamfunnet og organisasjonene som er til stede på bakken. Vi må øke testkapasiteten også i fattige land, og sikre rettferdig tilgang på smittevernutstyr og vaksiner, når de kommer, sier han.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!