Det svakeste ledd

Høyre valgte feil motstander. Du skal ikke slå dem som er mindre enn deg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mange trodde det var en smågenial strategi. Høyre skulle hamre løs på SV med storslegga, knuse alle regnestykker, radbrekke politikken og ydmyke partiet i alle debatter. Kristin Halvorsen skulle ikke slippe unna med ett eneste løfte eller sleivspark. Nå var det av med silkehanskene. SV var de rødgrønnes svakeste ledd.Problemet med strategien burde likevel vært åpenbar for Høyre. I de tre første valgkampukene brukte partiet mesteparten av sin tid og energi på en jobb som likevel ville bli gjort. Etter 25 år som frispiller på venstresida, ville SVs politikk bli grundig ettergått. Allerede etter noen dager måtte Kristin Halvorsen ta telling. Og det var ikke i første rekke Høyres fortjeneste, men skjedde i utspørringer og debatter. Etter to uker ble SV mobbet også av sine egne. Høyre-politikere begynte mer og mer å likne bølla Anne Grosvold, som sendte det svakeste ledd ut med en tirade av nedlatende sjikane for galleriet. Selvfølgelig må SV tåle juling når partiet søker regjeringsmakt, men for Høyre slo det tilbake. Bombardementet tok fokus bort fra deres egen politikk, samtidig som Jens Stoltenberg fikk relativt fritt spillerom i sentrum. Høyre satte frimerke på den nervøse debutanten, mens de lot Zinedine Zidane være alene foran mål.

Først mandag erkjente Høyre at strategien var feilslått og skiftet taktikk. Som ved tidligere valg, var det selvfølgelig Ap som var hovedmotstander. Det spiller ingen rolle om de to partiene like gjerne har stemt sammen som mot hverandre i siste periode, det spiller ingen rolle om Francis Sejersted mener det etter hvert er mer som forener dem enn skiller dem. I kraft av historien, størrelse og ideologi vil Ap alltid være hovedfienden. Mens Ap gjør Høyre stor uansett oppslutning, gjør SV Høyre liten. Det blir noe unge høyresk over å knise av sosialistiske overlevninger i SVs program, som begge vet aldri vil bli gjennomført, når Høyre kunne tatt de store slagene med det partiet som vil legge føringen på politikken. Når du skal sette deg i respekt, går du ikke løs på den minste i flokken. Du tar lederen. Det er en primitiv, men anerkjent strategi.Men innen Høyre innså at de kastet bort dyrebar tid på gymnasiale øvelser, hadde Jens Stoltenberg fått etablere seg som valgkampens store vinner. Da Erna Solberg endelig kom seg inn i ringen med Stoltenberg mandag kveld, var det ikke lenger to likeverdige motstandere som møttes slik de kunne vært det ved valgkampens innledning. Forspranget var for stort.

Når Erna Solberg ei uke før valget prøver å appellere til «moderate Ap-velgere», er det trolig for seint. Det ville ellers ikke vært en dum strategi. Selv om Stoltenberg beviselig floppet med sin reformvennlige regjering, er det flust av Ap-velgere igjen som likte det de så, og håper mot bedre vitende at Stoltenberg vil videreføre noe av det i en ny regjering. Høyres sterkeste kort kunne vært å spissformulere Stoltenbergs nye ambisjoner: Å reversere hva den sittende regjering har gjort.Det er all grunn for disse Ap-velgerne å stille spørsmål ved om en rødgrønn regjering bare vil gå bakover, eller om den også har framdrift. De vet at velferdsstaten står overfor kolossale utfordringer, og at reformer vil tvinge seg fram, uansett hvem som vinner valget. Det var som Tony Blair sa i sin første valgkamp: Hvis ikke vi som er for velferdsstaten reformerer den, vil de som er mot den, bruke dens mangler til å bryte den ned.Mange av disse velgerne har problemer med Fagforbundets fundamentalisme når det gjelder privatisering, SVs næringspolitikk og Senterpartiets landbrukspolitikk. De er for EU. De vil kanskje fortsatt stemme Ap, men med neseklype. Høyres veivalg har gjort alt annet vanskelig.

På mange måter er det Høyre som har bidratt sterkest til polariseringen mellom blokkene ved å fokusere så monomant på økonomi og den røde fare i denne valgkampen. For seint innså partiet at det kler Høyre bedre å ta en real fight med Ap enn å ta gjørmebad med SV. Gjørma fester seg uansett hvem som vinner.