Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Det sviktet den 22. juli fordi Norge på ingen måte var godt nok forberedt den 21. juli

Uforberedt og uorganisert.

TERROR RAMMER NORGE: Eksplosjon i Regjeringskvartalet der en bombe gikk av fredag 22. juli i fjor. Høyblokken og store deler av området rundt ble rammet av den kraftige bombeeksplosjonen. Flere mennesker ble såret eller drept. 
FOTO: Morten Holm / SCANPIX
TERROR RAMMER NORGE: Eksplosjon i Regjeringskvartalet der en bombe gikk av fredag 22. juli i fjor. Høyblokken og store deler av området rundt ble rammet av den kraftige bombeeksplosjonen. Flere mennesker ble såret eller drept. FOTO: Morten Holm / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SAS-hotellets store sal er full. I en time har statsministeren og hans stab fått lese seg opp på kommisjonen, dens vurderinger og forslag. Det er vond lesning.

I det rapporten deles ut begynner en sal å bla intenst. På side 15 står konklusjonene oppsummert. Den første setningen og konklusjonen er klar i sin kritikk: «Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak». Det skulle ikke vært mulig for gjerningsmannen å komme helt inn i regjeringskvartalet med sin bilbombe.

Like smertefull er den neste konklusjonen: Myndighetens evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reellt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere den 22.7.
Det betyr at myndighetens systemer og rutiner for ikke var gode nok til å stoppe terroristen. Og det hadde vært mulig for politiet å pågripe gjerningsmannen tidligere den dagen.

Nok en gang er det grunn til å slå fast at det er gjerningsmannen som har skylden, presiserer Alexandra Bech Gjørv. Det er riktig. Når våre myndigheters systemer og evne til å beskytte mennesker svikter, er skylden likevel og fortsatt Breiviks og Breiviks alene. Men ansvaret for at systemene og sikringstiltakene ikke var så gode som de burde ha vært til å oppdage ham, hindre ham eller pågripe ham tidligere ligger hos myndighetene.

Ansvaret for sikkerheten i regjeringskvartalet ble pulverisert mellom Fornyelsedepartementet, Statsministerens kontor og justisdepartementet uten  at noen i flere år klarte å skjære gjennom. I politiet var kommunikasjonsstrukturen  og teknologien utdatert. Allerede 15.31 fikk politiet beskjed om at en mann i noe som lignet en vekteruniform hadde forlatt den hvite varebilen med bomben, 15.34 ble politiet varslet om en mann i politiuniform som forlot åstedet i  en grå varebil. Politiet fikk bilnummeret. Lappen ble liggende i nesten 20 minutter. Først to timer etter ble beskjeden lest ut på sambandet i Oslo. Men få tiltak ble gjort for å avverge eller forberede seg på eventuelle sekundæranslag. Redningsaksjonen slukte oppmerksomheten. Riksalarmsystemet sviktet.  Det var en fundamental svikt i Politi-Norge, konstaterer Bech Gjørv.

Dette er ikke primært individuelle, personlige feil. Det er systemfeil. Etter 11. september, om ikke før, har et samfunn har krav på at politi og myndigheter har gode rutiner og planer for å takle terrorangrep, plutselige angrep eller uventede katastrofer. Men politiets og øvrige ansvarlige myndigheters ansvar er at Norge ikke var godt nok forberedt, ikke hadde godt nok utstyr og ikke klare nok rutiner den 21. juli. 22. juli var det for seint. Terroristen fikk et handlingsrom han aldri skulle fått.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media