Det tar @v nå

Bruken av Internett har tatt av. Det sikreste tegnet er at også vanlige folk, som du og jeg, har tatt det i bruk. Det er når massene oppdager elitens leketøy at det blir penger ut av nyvinningene. Da danser teknologigigantene rundt oss, kundene, det kjøpesterke publikum - selve gullkalven.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når teknologien blir massenes instrument, omformer den vår atferd og setter i gang samfunnsprosesser som er vanskelig å overskue. Aksjekursene på teknologiaksjer stiger mot himmelhøyder. Selskaper som FAST, Opticom Netcom og Telecomputing har mangedoblet sine verdier det siste året og er, ifølge bransjens egen nettside, verdt 41 milliarder kroner på børsen. Gründere og innovatører med aksjer i egne selskaper legger seg om kvelden som lett rufsete datanerder og våkner som mangemillionærer om morgenen. Forventningene til teknologiens muligheter på alle tenkelige områder øker verdiene av selskapene. Internett er mer enn e-mail.

  • Folk har allerede begynt å rømme bankfilialene. I fjor registrerte Bankenes Betalingssentral (BBS) tre millioner internettransaksjoner, og regner med det tredoble i år, og en ytterligere dobling neste år. Bare i Oslo er antall bankfilialer skrumpet inn fra 166 til 105 siden 1990. Og nedbyggingen vil fortsette. Når var vi sist i en bankfilial, forresten? Vi betaler regninger fra vår egen hule via Internett, kjøper bøker, leser børskurser, handler aksjer, bestiller sydenreiser og musikalbilletter, henter ned musikk, leser leksikon, lager julebordunderholdning sammen med kolleger, driver slektsgranskning og inviterer til nyttårsaften. I Aftenposten Aften leser vi hvor på nettet vi kan kjøpe juletrær, julemat, skrive julekort. Mange travle (og miljøbevisste) mennesker har rasjonalisert sine handlevaner og gjør sine ukeinnkjøp av husholdningsvarer via Internett. Varene får de levert på døra.
  • Posten har tatt konsekvensen av den nye tid. Den har slaktet postkontorer for fote og i stedet startet sitt eget kjøpesenter på nettet, «escape.no» og kjøpt opp alle budbilene. Her kan du kjøpe varer, eller bestille frakt. Du kan velge om du vil ha varer kjørt hjem, eller om du selv vil hente dem på postkontoret. Det er et spørsmål om tid og pris. Du kan betale kontant eller med kort. Annonsører, befraktere og kunder møter hverandre der ute og smelter sammen. Det amerikanske nettselskapet Amazon åpnet sine «dører» i 1995 og erobret tidlig plassen som internettbokhandel nummer én. Dermed skaffet selskapet seg en svært verdifull kundebase. 13 millioner mennesker i 160 land. De har nå oppdaget at Amazon har utvidet sitt varesortiment.
  • Siste utgave av ukemagasinet Time er også opptatt av hvordan sesamkoden «www» - egentlig world.wide.web - leder oss alle til et verdensomspennende varehus - «word wide shopping mall». Vi sammenlikner priser, deltar i auksjoner, får kvantumsrabatter. Selv biler selges nå direkte over nettet, skriver Time. Dette påvirker vår måte å handle på. Hvis færre går i butikken, trenger vi færre ansatte i butikken. Hvis produktene blir produsert på bestilling, trenger vi mindre lagerplass, men andre produksjonsformer. EU-borgere som sjekker prisforskjellene på varer mellom de ulike landene (i euro), vil verken finne seg i blodpriser eller forskjeller i avgiftsnivå. Den handlende majoritet vil presse produsentene til lavest mulig pris, politikere til lavest mulig avgifter. Dermed blir teknologien en samfunnsomformer de færreste har sett for seg.
  • Da Hammern kraftverk i Maridalen ble åpnet i år 1900, trodde man at det skulle forsyne Oslo by med nok strøm for all framtid. For hva annet kunne man bruke strøm til i Oslo enn trikk og gatebelysning! Man så ikke hvor gjennomtrengende denne teknologien ville være på alle samfunnsområder. Den samme holdningen har mange hatt til Internett. Nasjonale strateger forsto imidlertid raskt hvilke muligheter for samfunnsbygging og velstand for det norske folk som lå i elektrisk kraft. World wide web lar seg ikke nasjonalisere. Her rår oppfinnsomheten, markedet og først og fremst utenlandsk kapital. Fire ledende internettselskaper med norsk opphav er i løpet av det siste året fusjonert inn i svenske selskaper og notert på Stockholm Børs - ikke på Oslo Børs. Fredag får vi vite hvem som vinner kampen om et IT-senter på Fornebu. Det er en viktig og spennende begivenhet. Men viktigere blir det å se om vår tids samfunnsbyggere legger forholdene til rette slik at det blir resultater og ikke museum av milliardsatsingen.