KRITISK:  Advokat Jens-Ove Hagen mener Spesialenheten for politisaker tar ut for mange tiltaler for grov uforstand og ulovlig maktutøvelser. Foto: Bjørn Langsem
KRITISK: Advokat Jens-Ove Hagen mener Spesialenheten for politisaker tar ut for mange tiltaler for grov uforstand og ulovlig maktutøvelser. Foto: Bjørn LangsemVis mer

- Det tas ut for mange tiltaler mot polititjenestemenn

Advokat Jens-Ove Hagen (65) mener spesialenheten legger lista for lavt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Advokat Jens-Ove Hagen (65), som de siste ukene har vært svært profilert som forsvarer for den korrupsjonssiktede polititoppen Eirik Jensen, kommer i et intervju med Dagbladet med skarp kritikk av Spesialenheten for politisaker.

Siden midten av 90-tallet har advokaten hatt en fast avtale med Politiets Fellesforbund, fagforeningen for politiansatte, om å representere medlemmer som er under etterforskning.

De siste fire årene har samtlige saker som er endt i retten endt med full frifinnelse for de ansatte i politiet som Hagen har representert.

Hagen skriver ikke dette av på sin egen fortreffelighet, men på spesialenhetens arbeid.

- Jeg mener det har sammenheng med at det tas ut for mange tiltaler i saker som gjelder grov uforstand og ulovlig maktanvendelse i politiet. Spesialenheten legger lista mye lavere enn påtalemyndigheten ellers, sier Jens-Ove Hagen til Dagbladet.

Mild behandling en myte Av 1481 anmeldelser Spesialenheten for politisaker behandlet i fjor, førte 81 saker til forelegg eller tiltaler, ifølge deres årsrapport for 2013.

Hagen mener likevel at det er en myte at det henlegges for mange saker mot polititjenestemenn.

- Det er en myte når mange mener å tro at det henlegges for mange saker mot polititjenestemenn. Min oppfatning er den motsatte. Det henlegges for få saker, sier Hagen, og utdyper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Polititjenestemenn opplever på en helt annen måte enn andre at det blir tatt ut tiltale uten at Spesialenheten har fulgt Riksadvokatens direktiver om at skal du ta ut tiltalte må du være overbevist om vedkommendes skyld og du må være overbevist om at det er tilstrekkelig til domfellelse. Min erfaring er at disse betingelsene ikke gjelder for polititjenestemenn, sier Hagen.

- Forskjellig bevisbedømmelse Ifølge Hagen er det bedømmelsen av bevisene som er forskjellig i spesialenheten og dommene.

- Det faktiske hendelsesforløp mot politiet er nesten alltid ubestridt. Veldig ofte er det filmet. Spesialenheten mener det er over grensen. Domstolen mener det er klart innenfor.

Han understreker at han har tillit til at spesialenheten etterforsker sakene på en tilfredsstillende måte.

- Spesialenheten for politisaker er et profesjonelt etterforskningsorgan som jeg har stor respekt for, og som er flinke til å etterforske alle sider av sakene, men de er for ukritiske når det gjelder å forfølge sakene for domstolen.  Det opplever jeg som frustrerende. De legger lista for lavt, sier han.

Uenig i kritikken - Kritikken fra andre advokater går stort sett på at spesialenheten reagerer for sjeldent. Hagen er i en særstilling ved at han mener vi reagerer for ofte. Jeg tror det er viktig at man fra tid til annen prøver grensen for politiets straffrie adgang til å bruke makt. Høyesterett har også uttalt at hva som er akseptabel maktutøvelse vil varere noe over tid, sier Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten for politisaker til Dagbladet.

Han er ikke enig i at spesialenheten og domstolene for ofte kommer til forskjellig konklusjon.

- Det er snakk om i høyden en til to saker i året. I flere av sakene har det vært ulik konklusjon i tingretten og lagmannsretten, og det har vært flere saker i Høyesterett. Det er ikke noe enkelt bilde dette, sier han.

Som svar på den samme kritikken fra Hagen i Politiforum i 2013 viste Presthus også til at det siste fem år var avsagt fellende dom for ulovlig maktbruk i fire saker som er rettskraftige, i tillegg til at flere har valgt å vedta forelegg fra Spesialenheten.