Det tolvte medlem

Vi har ikke hørt på langt nær nok om det siste møtet i OPEC. Ikke på langt nær.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ORGANISASJONEN av oljeproduserende land, forkortet til OPEC, har elleve medlemmer. Norge er det tolvte, men som i tilfellet med EU, også her uten medlemskort. Statsminister Jens Stoltenberg sier at vi ikke kommer til å søke, heller ikke i neste stortingsperiode. Men vi har nær kontakt. Selv om USA er motstander av høy oljepris, mener den norske statsministeren som OPEC at en oljepris mellom 22 og 28 dollar pr. fat er «stabil og rimelig». Sannheten er at en slik pris gjør det samme for oljefondet som anabole steroider gjør for en kroppsbygger. Den får det til å svulme.

HADDE DE VIKTIGSTE nyhetene alltid kommet først, ville førstesidene i landets aviser på torsdag vært at OPEC hadde vedtatt å redusere sin oljeproduksjon med 1,5 millioner fat pr. dag slik at oljeprisen kan holde seg høy. Mens Jens Stoltenberg nokså diskré applauderer vedtaket, biter USAs avtroppende energiminister Bill Richardson seg hardt i leppa. Før Wien-møtet besøkte han OPEC-hovedstedene, men hans bønner falt for døve ører.

Nyheten fra Wien er helt avgjørende for nesten alt som foregår her i landet. Uten den beslutningen i OPEC kunne finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen like gjerne avlyst sin maktmiddag med økonomer og industriledere den 5. februar der de skal snakke om hvor og hvordan vi kan bruke oljemilliardene.

VI GLEMMER så fort, men noen vil huske at oljeprisen i 1998 og 1999 stupte helt ned til 8 dollar fatet. Da stanset norsk oljevirksomhet nesten opp. All utbygging ble lagt på is. På det prisnivået er ikke Norge lenger en olje- og gassnasjon. Dypt i departementene, og i de hemmelige møtene i norsk politikks «organer», fryktet møtedeltakerne at landene i OPEC, med Saudi-Arabia i spissen, fulgte en plan for hvordan oljeprodusenter som Norge skulle skvises. The Economist trodde på noe i den duren, og spådde en oljepris under 10 dollar fatet i flere år framover. Vår olje er dyr å vinne ut, mens Saudi-Arabia kan levere olje til en produksjonskostnad rundt 2 dollar pr. fat. I 100 år.

Hadde Saudi-Arabia hatt en sånn plan, ville høstens debatt om hvor mye mer vi kunne bruke av oljepengene, vært uten mening. I stedet for å velte oss i milliarder, ville vi bitt negler helt opp til albuen mens Statoil og Norsk Hydro, Aker og Kværner og mange andre bedrifter, hadde sendt folk i titusenvis over til stillestående køer foran skrankene i a-etat. I stedet begynte Saudi-Arabia og Iran å samarbeide, og Venezuelas Hugo Chavez lyktes med å gi OPEC en ny ryggrad, følelse av samhold og disiplin. Oljeprisen steg til 37 dollar fatet i fjor høst.

OPEC ble et skjellsord også på norske lepper da organisasjonen stengte kranene etter Yom Kippur-krigen i oktober 1973. Da var Jens Evensen handelsminister og ba nasjonen, nesten som under en krig, om å løfte i flokk, holde sammen, kle oss varmt i lusekofte, og senke romtemperaturen med to grader i alle norske hjem for å spare energi. To søndager i desember var bilfrie, med skiløpere på Karl Johan, og rasjoneringskortene lå klare. Henry Kissinger ville binde opp den gryende oljeprodusenten Norge i sin anti-OPEC-organisasjon, Det internasjonale energibyrået, IEA, som forbrukernasjonenes motmakt til trusselen fra de skruppelløse sjeikene OPEC. Det var ganske tøffe tider, med kald krig og alt.

MEN OLJEPRIS og produksjon er ingen spøk i dag heller. Før de elleve OPEC-landene møttes nå i Wien, dro altså USAs energiminister Bill Richardson fra hovedstad til hovedstad og ba om at oljeprisen skulle få synke enda litt mer fra sitt rekordhøye nivå, av hensyn til USAs økonomi. Richardson har vært her i byen også, flere ganger. USAs energiminister er den eneste amerikanske statsråden som kommer hit på arbeidsbesøk, uten pomp, presse og prakt. For der henger vi sammen med alt, som i dag altså er den globaliserte økonomien som avgjør renta i Europa og USA og her, om arbeidsløsheten går opp eller ned, om børsen stiger eller stuper... kort sagt: nesten alt.