- ET HELVETE: Lene Kvikstad (41) og Olav Stuen (47) overlevde med nød og neppe tsunamien på Phi Phi i 2004.
Nå, ti år etter, er paret tilbake på øya for å minnes tragedien. 

Foto: Espen Sandli / Dagbladet
- ET HELVETE: Lene Kvikstad (41) og Olav Stuen (47) overlevde med nød og neppe tsunamien på Phi Phi i 2004. Nå, ti år etter, er paret tilbake på øya for å minnes tragedien. Foto: Espen Sandli / DagbladetVis mer

- Det var et helvete. Verre enn den verste skrekkfilmen man kan tenke seg

Lene (41) og Olav (47) tilbake på Phi Phi, ti år etter tsunamien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PHI PHI (Dagbladet): Søndag ankom Lene Kvikstad (41) og Olav Stuen (47) den en gang så mytiske paradisøya Phi Phi sør for Phuket i Thailand. De er tilbake. Ti år etter de dramatiske minuttene da tsunamien traff øya fra to sider samtidig, og vasket bort store deler av den mest befolkede delen.

Da var hun gravid. I dag er hun tobarnsmor.

- Det er så mange inntrykk vi må fordøye. Men dette er et tapt paradis. Øya blir aldri den samme igjen, sier Lene.

Les også Dagbladets spesial: Bølgen som traff oss alle

Ukjente dødstall 70 prosent av bygningene ble ødelagt. Ved utgangen av juli 2005 var anslagsvis 850 levninger gjort rede for, mens cirka 1200 mennesker fortsatt er savnet fra Phi Phi, ifølge Wikipedia.

Det totale antall døde er ukjent, men lokale guider anslår tallet til 4000 mennesker.

- Det er fortsatt mange synlige minner fra 2004. Mye er bygd opp, men satt rett oppå de gamle ruinene, sier Olav Stuen.

Til å gråte av For Olav og Lene er det ikke bare minnene som er vonde. Selve gjenoppbyggingen har ikke fart vel med øya. I dag er Phi Phi en enorm turistmaskin. Turistskip ligger i kø for å legge til land. Besøkende går i trengsel i de improviserte gatene. Selv selgerne står i kø for å komme til sine potensielle kunder.

- Da jeg så hvordan det har blitt, da gråt jeg, sier Lene.

Dagbladet møter dem tilfeldig på Phi Phi, få dager før tiårsmarkeringen for tsunamikatastrofen. Dagbladet har også tidligere snakket med paret fra Oslo, nå bosatt i Trondheim.

Forsvant i havet I 2004 var Lene gravid, på vei mot land på Phi Phi i det den første bølgen kom.

På vei inn i lagunen så de turister bade på ei lita berghylle. Allerede da skjønte skipperen at noe var i ferd med å gå galt. Den rolige sjøen ble omdannet til krusninger og strømninger. Vannet bygde seg opp, og plutselig slo den første bølgen til.
 
- Menneskene på berghylla ble bare borte. To longtailbåter som lå inne i lagunen, ble kastet mot hverandre. Den ene sank på få sekunder med folk inni, sa Lene til Dagbladet.
 
- Et helvete Skipperen ga gass og kjørte ut av lagunen, mens havet buktet seg som ei stri elv. Der ute, med Phi Phi innen synsvidde, lå båten med det norske paret i halvannen time før de torde å dra inn til land.
 
- Det kom trær, puter og TV-er flytende. Vi så vannet fråde der inne, og at vannmassene gikk på tvers. Men vi kunne ikke se hva som egentlig skjedde. Derfor var vi totalt uforberedt da vi kom i land, forteller Olav.

Først da en annen turist ropte på dem og skrek «hurry, hurry», skjønte paret at noe var aldeles galt.
 
- Det hadde vært et helvete der. En amerikaner fortalte at halvparten av dem som var på øya, var borte. Vi løp blant skadde, vi så døende og døde mennesker, og det gikk blodige folk rundt.

- Et helvete 26. desember 2004 rammet tsunamien Phi Phi klokka 10.37 fra to sider samtidig. Bølgen som kom inn i Ton Sai Bay var 3 meter høy. Bølgen som kom inn Loh Dalum Bay var 6,5 meter. På det tidspunktet hadde Phi Phi cirka 10.000 beboere, inkludert turister.

Det norske paret flyktet opp i fjellene sammen med andre overlevende. Der satt de i ni timer.
 
- Det var et helvete. Verre enn den verste skrekkfilmen man kan tenke seg, forteller Lene.

Vonde møter I tida etterpå har møtene med de mange norske ofrene for tsunamien satt varige spor å paret.

- Det var så mange sterke møter, med folk som hadde mistet barn, foreldre. Det er noe som alltid vil være med som en del av oss, sier paret til Dagbladet.

Dagbladet møtte dem også i 2006, da de vendte tilbake for å følge den første fasen av gjenoppbyggingen av Phi Phi.

- Katastrofen er fortsatt det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste jeg tenker på før jeg legger meg, og jeg leser fortsatt alt jeg kommer over om katastrofen, sa Lene.

På årsdagen har paret forlatt Phi Phi.

- Da skal vi være med når dagen markeres ved Kata på Phuket, sier Olav.

Ved mørkets frambrudd annen juledag sendes det opp flygende lanterner langs hele kysten.