22. juli-markeringen:

- Det var et politisk angrep

- Terroren rammet uskyldige, men den var ikke blind, sa Jens Stoltenberg i Oslo domkirke under torsdagens markering av tiårsdagen for terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya.

PREGET: Tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, taler i Oslo domkirke ti år etter terrorangrepene 22. juli 2011. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- I dag minnes vi 77 mennesker som ble brutalt drept. Åtte av dem i Regjeringskvartalet, demokratiets hjerte. På jobb for land og folk.

Det sa Jens Stoltenberg under markeringen i Oslo domkirke på tiårsdagen for terrorangrepene torsdag. NATO-generalsekretæren var statsminister da terroren mot regjeringskvartalet og Utøya rammet for ti år siden.

- 69 på Utøya, demokratiets framtid. Ungdommer samlet til sommerleir. Sammen var de det fineste uttrykket for vårt åpne folkestyre. Vi savner dem alle, sier Stoltenberg videre, og fortsetter:

- Terroren rammet uskyldige, men den var ikke blind. Målet var AUF og Arbeiderpartiet. Det var et politisk angrep, mennesker ble drept på grunn av sine meninger. Hensikten var å forandre landet vårt med vold. Derfor var det også et angrep på hele Norge.

Minneside

Vi glemmer ikke 22. juli

- Hatet er der fortsatt

Hatet er her fortsatt, mener Stoltenberg.

- Det så vi da minnesmerket etter Benjamin Hermansen ble skjendet på det groveste. Det så vi da Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept på grunn av hudfargen sin, og Al-Noor-moskeen i Bærum ble angrepet.

Minnesmerket til Benjamin Hermansen ble tagget ned med ordene «Breivik fikk rett» 20. juli. i år.

10. august 2019 drepte Philip Manshaus sin 17 år gamle stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, før han angrep Al-Noor Islamic Centre i Bærum. Der ble han overmannet.

- Vi ser det når overlevende trues på livet, og når mennesker frykter for å framføre sine meninger.

Slike hendelser er bevis på at demokratiet ikke er vunnet en gang for alle, mener Stoltenberg.

- Vi må kjempe for det hver eneste dag.

- En av oss

Stoltenberg viser til spekulasjonene som oppsto i timene etter at bomba gikk av i Regjeringskvartalet, om at ekstreme islamister kunne stå bak.

- Men gjerningsmannen var høyreekstrem. Han misbrukte kristne symboler. Han vokste opp i våre gater, og tilhørte samme religion og hadde samme hudfarge som flertallet her i landet. Han var en av oss. Men han er ikke en av oss som respekterer demokratiet. Han er en av dem som mener de har rett til å drepe for å oppnå sine politiske mål.

- Det spiller ingen rolle om de plasserer seg til høyre eller venstre i det politiske landskapet, kaller seg kristne eller muslimer. De har mer til felles med hverandre enn de har med noen av oss som følger demokratiets spilleregler, fortsetter Stoltenberg.

- Politisk budskap

Dagbladet møter Stoltenberg etter markeringen i domkirka.

- Det er jo en vond dag, fordi den minner om noe forferdelig som skjedde for ti år siden. Men jeg synes det er fint at vi har en tiårsmarkering, sier han til Dagbladet.

Med de pårørende, etterlate og alle som lever med skader er tusenvis av mennesker direkte berørt av terrorhandlingene, sier den tidligere statsministeren.

- Men også fordi det er en politisk plattform til å formidle et politisk budskap. Denne tiårsmarkeringen har AUF, og stemmer som har kommet til uttrykk i viktige bøker, gjort det, og fått fram mye mer enn vi har sett tidligere av den politiske dimensjonen ved terrorangrepet.

- Kom ikke tydelig fram

For ti år siden havnet den politiske dimensjonen i skyggen av andre viktige debatter, mener Stoltenberg.

- Det ble formulert også for ti år siden, men andre budskap og debatter dominerte. Først var det et akutt behov for å håndtere sjokk og sorg. De første dagene var vi også usikre på hvilke politiske motiver som lå bak.

Stoltenberg fortsetter:

- Så gikk et veldig fort over i en stor og viktig debatt om beredskap, som nærmest dominerte hele resten av den stortingsperioden, med Gjørv-kommisjonen, Stortingets innstilling og diskusjonen om Stortingets håndtering, som ble avsluttet våren 2013.

Faglige debatter om tilregnelighet, rettssaken og diskusjoner om beredskap skygget for det politiske, mener NATO-generalsekretæren.

- Det ble sagt i dommen, det ble sagt i taler, det ble sagt ulike steder at dette var et politisk angrep, men det var ikke det som kom tydelig fram.

- Permanent oppgjør

Vandaliseringen av minnesmerket for Benjamin Hermansen viser at «rasismen, fordommene og høyreekstremismen lever der ute», mener Stoltenberg.

- Jeg var statsminister da Benjamin Hermansen ble knivstukket. Det var et folkehav på Youngstorget med fakler. Vi ropte: «Ikke rasisme i våre gater!» Vi hadde en enorm mobilisering av det norske folk, mot rasisme, og intoleranse. Ti år etterpå fikk vi et nytt angrep. Så fikk vi angrepet i Bærum for to år siden, sier Stoltenberg, og konkluderer:

- Det kan aldri bli for mye kjærlighet, det kan aldri bli for mye samhold, det kan aldri bli for mye av at vi tar avstand fra terror og ekstremisme, og støtter hverandre. Men vi må også ta de tøffe politiske debattene. Og vi må forstå at det er et permanent oppgjør, det trengs et oppgjør hver dag. Det er ikke et oppgjør du tar, og så er du ferdig. Og selv da vil vi måtte leve med risikoen for mer ekstremisme, terror og hat.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer