BESØKTE GÅRDEN: I oktober i fjor var Breiviks fire forsvarere Geir Lippestad, Vibeke Hein Bæra, Tord Jordet og Odd Ivar Grøn på befaring på Vålstua gård. Her lagde Breivik terrorbomben. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
BESØKTE GÅRDEN: I oktober i fjor var Breiviks fire forsvarere Geir Lippestad, Vibeke Hein Bæra, Tord Jordet og Odd Ivar Grøn på befaring på Vålstua gård. Her lagde Breivik terrorbomben. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

- Det var ingen vei tilbake

Da Anders Behring Breivik flyttet inn på bombe-gården på Åsta, innbilte han seg at det ikke var noen vei tilbake. Han måtte bli terrorist.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den vårdagen i april 2011 da Anders Behring Breivik reiste til Åsta i Østerdalen for å formalisere leieforholdet rundt Vålstua Gård, skjedde det noe.

Det var dagen han innbilte seg at det ikke var noen vei tilbake. Han måtte bli terrorist, har Breivik forklart de to nye sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrissen.

Dagbladet vet at at Breivik har forklart de sakkyndige at han følte angst og at han hadde en følelse av at det hele ikke ville ende bra. Derfor valgte Breivik å bruke mye tid på meditasjon - og valgte også å begynne med anabole steroider.

Da han ble pågrepet på Utøya 22. juli i fjor, hadde han både steroider og såkalt ECA-stack i kroppen - en cocktail av efedrin, koffein og aspirin som øker yteevne og hever smerteterskel.

Han hadde dopet seg til et nivå der han påsto overfor de første politifolkene på Utøya at han ville dehydrere og dø hvis han ikke fikke noe å drikke.

Dobbeltliv Breivik har forklart de sakkyndige at det å innlosjere seg på gården utenfor Rena gjorde det lettere å forberede den grusomme aksjonen 22. juli. Han fikk større distanse til venner og familie og det opprinnelige livet i Oslo.

Dagbladet vet at terroristen overfor de sakkyndige bekrefter at han levde et «dobbeltliv», der han brukte sosial omgang med venner og restaurantbesøk i Østerdalen som belønning når han hadde gjort framskritt i terrorplanleggingen eller var fornøyd med seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KUNSTGJØDSEL: Det sto fortsatt kunstgjødsel igjen på gården etter 22. juli. Breivik brukte gården som bombefabrikk. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
KUNSTGJØDSEL: Det sto fortsatt kunstgjødsel igjen på gården etter 22. juli. Breivik brukte gården som bombefabrikk. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Han blånektet samtidig å ta imot besøk fra venner på gården. I politiavhør har Breivik forklart at han ikke ville ha besøk fordi han anså muligheten som stor for at bombefabrikken på låven da ville bli oppdaget.

Løy til naboer Viktige bestanddeler til terrorbomba ble anskaffet først etter at Breivik hadde fått på plass sin «bombefabrikk» og skjulested på Vålstua gård.

Hele perioden etter han flyttet inn på terrorgården jobbet Breivik med å rettferdiggjøre sine planlagte grusomheter overfor seg selv. Han gjentok gang på gang at det var «legitime» mål han ville slå til mot.

Den harde jobbingen fungerte som et middel mot nervøsitet. Han bekrefter å ha vært redd for at noen skulle oppdage hva han holdt på med på gården.

Naboer på Åsta var en klar urofaktor i Breiviks hode. Allerede i dagene etter 22. juli forklarte naboer til Dagbladet at de stusset på flere ting ved den såkalte gårdsdriften til Anders Behring Breivik - blant annet skal han ha løyet om at kommunen hevdet han måtte ha grind på gården.