«Øystein-ungan»

- Det var jævlig

Den yngste av «Øystein-ungan», Vanja Johansen, avventer brødrenes søksmål mot kommunen. Hun vil komme seg videre i livet.

YNGST: Vanja Johansen er yngst av søskenflokken, som ble kalt «Øystein-ungan» på Værøy. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet.
YNGST: Vanja Johansen er yngst av søskenflokken, som ble kalt «Øystein-ungan» på Værøy. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet. Vis mer
Publisert

STANGE (Dagbladet): - Det jeg husker fra Værøy, er mest juling. Jeg var jo minst, og lettest å ta, sier Vanja Johansen (56).

Hun er yngst og eneste jente, i det som på folkemunne ble omtalt som «Øystein-ungan», de seks barna som vokste opp på Værøy.

Fire av dem lever fortsatt. De tre gjenlevende brødrene til Vanja har saksøkt Værøy kommune, og krever erstatning for at ingen hjalp dem i barndommen.

Søsknene har i Dagbladet beskrevet en barndom preget av sult, grov vold, psykisk terror, omsorgssvikt, seksuelt misbruk og fyll. Dokumentene Dagbladet har sett, viser at det ble sendt bekymringsmeldinger om forholdene hjemme hos familien Johansen.

Les hele historien om «Øystein-ungan» her.

TILBAKE: Brødrene Ståle og Bjørn beskriver en forferdelig oppvekst. Nå er de tilbake i barndomshjemme på Værøy. Reporter: Gunnar Hultgreen. Video: Henning Lillegård. Vis mer

Ble plassert i fosterhjem

Mens de tre gjenlevende brødrene har saksøkt Værøy kommune, har Vanja Johansen foreløpig valgt å avvente.

- Egentlig husker jeg veldig lite fra barneåra på Værøy, bortsett fra vold og misbruk. Fra jeg var sju-åtte år gammel, ble jeg plassert i fosterhjem, sier hun.

Mens de eldre brødrene aldri ble tatt hånd om av barnevernet på Værøy, ble Vanja hentet ut fra familien. Brødrenes søksmål mot Værøy kommune, vil avgjøre om hun også går til søksmål mot kommunen.

Hun forteller at barndomsåra på Værøy var preget av mobbing fordi hun ikke hadde noe språk. Vanja ble flyttet mellom flere fosterhjem. I et hjem på Helgelandskysten lærte hun seg etter hvert å snakke og skrive.

Til tross for at minnene fra barndommen beskrives som vonde, har Vanja lyst til å reise hjem til Værøy.

- Jeg har bare vært hjemme på Værøy én gang siden barndommen. Det er vel ti år siden. Men det er der jeg er født, og på en måte blir jeg dratt tilbake til start.

Er ufør

Til tross for at hun ikke har maktet å fullføre mer enn ungdomsskolen, har den eneste jenta av «Øystein-ungan» klart seg noenlunde. Etter flere år i yrkeslivet, er Vanja i dag ufør.

- Dessverre maktet jeg ikke å fullføre hverken husmorskolen eller folkehøgskolen, det ble for tøft, sier Vanja, som forteller at hun også sliter med traumer.

AVVENTER: Vanja Johansen avventer brødrenes søksmål mot kommunen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet.
AVVENTER: Vanja Johansen avventer brødrenes søksmål mot kommunen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet. Vis mer

- Det sitter i hele meg. Det var krangling og slåssing, hele tiden. I mange år forsøkte jeg å dekke over det. Og det er fortsatt vanskelig å snakke om, sier Vanja.

Hun vedgår at hun synes det er flaut og vondt å snakke om barndommen på Værøy.

- Livet mitt har nok blitt preget av ting som jeg ikke husker, men som likevel har ligget der, og forfulgt meg, sier Vanja.

- Ja, jeg er nok bitter. Folk på Værøy visste hva som skjedde. Barndommen min ble stjålet.

- Seinere i livet har jeg gått på noen smeller. Jeg tror det kommer av at oppveksten min var jævlig, sier Vanja.

Foreldrene til «Øystein-ungan» er døde, faren forliste på havet i 1978, mens moren sovnet inn i 2012. Brødrene – Ronald, Ståle og Bjørn – og kilder på Værøy bekrefter Vanjas historie.

Vurderer søksmål

Når Salten tingrett har behandlet søksmålet, vil Vanja vurdere om hun også skal saksøke kommunen.

I stevningen til brødrene heter det:

«Dokumentene viser at barnevernet helt fra 1964 hadde mistanke om at hjemmeforholdene ikke var bra uten at dette ble fulgt opp med ytterlige undersøkelser. Samlet sett finner Bufdir (Barne-, ungdoms- og Familiedirektoratet, red.anm.) det kritikkverdig at barnevernet ikke gjorde mer for å undersøke oppvekstforholdene til søker utfra den kunnskap og de meldingene de hadde fått gjennom lang tid. Bufdir finner derved å kunne kritisere barnevernet for manglende inngripen».

I februar 1972 skrev fylkesmannen i Nordland om «Øystein-ungan»:

«Forholdene i heimen har alltid vært meget vanskelig med manglende evne og vilje hos foreldrene til å gi barna det minimum av kontakt og trygghet de har hatt behov for».

Vil komme seg videre

Advokat Thomas Benson i Angell Advokatfirma, som representerer Værøy kommune, har ikke ønsket å kommentere søksmålet. I et prosesskriv til Salten tingrett, avviser advokaten søksmålet, og mener saken er foreldet.

I et tilsvar til stevningen heter det:

«Kommunen vil bestride at det foreligger grunnlag for erstatning i saken».

Ordfører Susan Berg og rådmann Erling Sandnes er kjent med søksmålet, og sier at dette nå behandles av kommunens advokater.

Vanja har foreløpig ikke søkt Statens Sivilrettsforvaltning om en billighetserstatning, slik brødrene har fått innvilget.

- Det hadde vært godt å komme seg videre i livet, sier Vanja Johansen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer