KLART RÅD: - Det er åpenhet som lønner seg i lengden, sier EOS-leder og tidligere ansvarlig statsråd for bevilgninger til kongehuset, Eldbjørg Løwer, når Dagbladet spør om hun har et råd til de kongelige. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix.
KLART RÅD: - Det er åpenhet som lønner seg i lengden, sier EOS-leder og tidligere ansvarlig statsråd for bevilgninger til kongehuset, Eldbjørg Løwer, når Dagbladet spør om hun har et råd til de kongelige. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix.Vis mer

- Det var så veldig enkelt å gjøre det på denne måten. Det ble så veldig uprinsipielt

EOS-leder og tidligere statsråd Eldbjørg Løwer ble ikke overbevist av kongehusets talskvinne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg hørte Marianne Hagen i går, og synes det var vanskelig å forstå hva som var prinsipper og hva som var praksis. Det var så veldig enkelt å gjøre det på denne måten. Det ble så veldig uprinsipielt, sier Eldbjørg Løwer til Dagbladet.

DEBATT-NEKT: Kommunikasjonssjef på Slottet, Marianne Hagen, nektet å møte Dagbladets politiske redaktør, Geir Ramnefjell til debatt i Dagsnytt 18 i går. Foto: NRK
DEBATT-NEKT: Kommunikasjonssjef på Slottet, Marianne Hagen, nektet å møte Dagbladets politiske redaktør, Geir Ramnefjell til debatt i Dagsnytt 18 i går. Foto: NRK Vis mer

Lederen for EOS-utvalget (Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten) snakker om Slottets kommunikasjonssjef, som i går stilte i blant annet NRKs Dagsnytt 18 for å kommentere Dagbladets siste avsløringer om kongehuset.

Hagen ønsket ikke å stille i debatten, men kom i stedet inn i studio etter Ramnefjell og Tetzschner.

- Det er ikke vår jobb å diskutere om vi skal ha et monarki eller ikke, som er den egentlige agendaen her, oppga Hagen som begrunnelse på Dagsnytt 18, og viste til at Dagbladet på lederplass har tatt standpunkt om at Norge skal bli republikk.

Omstridt praksis

Slik Dagbladet skrev onsdag, brukes de hoffansatte til blant annet vedlikehold og vaktmestertjenester på de privateide, kongelige eiendommene - uten at kongefamilien må betale noe for det.

Ifølge flere eksperter og stortingsrepresentanter strider dette mot Stortingets forutsetning om at apanasjen - som i år er på rekordhøye 20,5 millioner kroner - skal dekke de kongeliges private utgifter.

Løwer hadde som arbeids- og administrasjonsminister fra 1997 til 1999 statsrådansvaret for oppussingen av Slottet. Oppussingen førte til offentlig oppvask etter oppslag om overskridelser i blant annet Dagens Næringsliv.

- Ikke overbevist

Hun synes det virker som retningslinjene for hoffets pengebruk ikke er klare nok.

- Ut fra det jeg hørte i går, var det ikke helt overbevisende. Jeg synes at også Michael Tetzschner var vanskelig å forstå på dette, sier Løwer til Dagbladet.

Ønsket om klarere prinsipper var bakgrunnen for at Løwer som statsråd satte ned et eget utvalg. Hun sier at bygningene som kongefamilien kunne bruke, men som staten hadde ansvar for, dengang var i en svært dårlig tilstand etter årtider med forsømmelser.

- I 1998 nedsatte jeg Slottsutvalget for å kjøre opp prinsipper for hvordan vi skulle håndtere det som er statens ansvar. Men de gikk veldig lite inn på den problemstillingen Dagbladet drar opp, sier Løwer, og sikter til bruken av de hoffansatte til vedlikehold av private eiendommer.

Nå mener hun det er på tide Stortinget tar en debatt om problemstillingene rundt bruk av bevilgningene til hoffet og til apanasjen.

- Det er de som bevilger pengene.

Til tross for kritikken fra flere politikere som bevilger hoff-pengene og tre professorer, sier Slottet at bevilgningene er brukt i henhold til Stortingets forutsetninger.

Dagbladet spurte hoffsjef Gry Mølleskog og Marianne Hagen om det kongelige hoff har brukt de årlige midlene fra Stortinget i henhold til forutsetningene fra de folkevalgte.

- Pengene forvaltes etter forutsetningene, og målsettingen er en rasjonell og hensiktsmessig drift, svarte Hagen.

-Åpenhet lønner seg

Eldbjørg Løwer har dette rådet å gi til kongehuset, etter at Dagbladet blant annet ikke har fått svar på hvor mye av de hoffansattes arbeidsinnsats som går til vedlikehold av private, kongelige eiendommer:

- De bør fortelle hvordan det er, og så får vi ta debatten, og så får man justere seg inn om det er noe som er feil. Kongehuset er tjent med at ting er forståelige og blir akseptert, sier hun.

Hun behøver ikke tenke seg om for å svare på hvilket råd hun vil gi til de kongelige:

- Det er åpenhet som lønner seg i lengden.

- Hva taper de på å ikke vise åpenhet?

- Hvis de ikke viser åpenhet, er antakelsen der om at de har noe å skjule, sier Eldbjørg Løwer.

Skar gjennom

Under slottsoppussingen i 1997-1998 gikk Løwer selv i bresjen for åpenhet på dette området. I august 1998 skar hun gjennom og offentliggjorde 62 referater fra møtene mellom kongeparet, hoffet, Riksantikvaren og Statsbygg.

- Min generelle holdning var at der man kunne vise åpenhet, der skulle man vise åpenhet, sier Løwer til Dagbladet.

Til da hadde det vanlige i slike saker vært hemmelighold.

- Jeg mente det var en praksis som ikke var fornuftig fra offentlighetens synspunkt, men heller ikke ut fra hvilken rolle kongeparet spiller, sier Løwer. Hun forteller at begrunnelsen for ønsket om hemmelighold var rikets sikkerhet, men at det ikke nødvendigvis var etter kongeparets ønske.

Feil rekkefølge

- Kongen var veldig opptatt av at oppussingen ikke skulle koste mer enn nødvendig, og syntes selvfølgelig det var ubehagelig hver gang det ble diskusjoner om det. Dronningen hadde nok sin hånd om dette, og det var også en fordel for resultatet. Hun restaurerte møbler på loftet, og gjorde en stor innsats for gjenbruk av ting. Dette var ikke et husbank-hus, så man hadde spesielle fagfolk til å gjøre endringene, forteller hun og legger ikke skjul på at det ble dyrere enn planlagt. Dermed ble rekkefølgen på ting feil, synes Løwer.

- Først tok man beslutningene som førte til store offentlige utgifter, og så gikk man etterpå til Stortinget og sa at «vi må få så og så mange millioner bevilget i etterkant». Slik kan det ikke være, sier Løwer.

Hun synes at dagens statsråd på området, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner bør ha all interesse av å få saken opplyst:

- En statsråd for et hvilket som helst område er tjent med at linjene er klar og at saken er opplyst så godt som mulig.

Omdømme og tillit

Som leder for EOS-utvalget har Løwer en større innsikt enn de fleste i hva som påkrevd av hensyn til rikets sikkerhet.

- Jeg vet omtrent hva som er sensitivt for rikets sikkerhet, og hva som skal og bør være hemmelig, og det er nok kanskje mindre enn man tror som kan begrunnes ut fra dette, sier Løwer.

Hun vil nødig si så mye om hva kronprinsparet burde ha fortalt og ikke om sin yacht-tur i august i fjor, da de ikke ville fortelle hvem som hadde invitert dem ombord til ei ukes luksuscruise.

- Det vil jeg slippe å gi råd om.

-Hva synes du om at de ikke forteller hvem som inviterte?

- Slottet har jo etterhvert godtatt at de bør oppgi en del gaver man får. Dette handler til syvende og sist om omdømme og tillit til kongehuset, som de selv må vurdere: «I hvilken grad er vi tjent med at dette gjøres på den eller den måten?», sier Eldbjørg Løwer.