LIVREDNING: Stephen Sollid, i rødt lengst fram i bildet, bærer en skadet person sammen med en politikvinne og to andre fra hjelpeapparatet. Foto: Svein Gustav Wilhelmsen
LIVREDNING: Stephen Sollid, i rødt lengst fram i bildet, bærer en skadet person sammen med en politikvinne og to andre fra hjelpeapparatet. Foto: Svein Gustav WilhelmsenVis mer

«Det var som i en krig»

Luftambulanselege Stephen Sollid var blant de første legene ved Utøya. Han måtte bare ta seg av de livredde og skadde ungdommene som kom i land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Da jeg så bildene i ettertid begynte jeg å huske ting. Det var så høyt stressnivå da, vi gjorde mye som jeg ikke rakk å tenke på før etterpå, sier Stephen Sollid, sjeflege i Norsk Luftambulanse, til Dagbladet.

Han var blant de første legene som ankom fergeleiet ved Utøya, omtrent kl.18.50 22. juli.

Sollid stod på stranda da båter med livredde og skadde ungdommer kom til land. Sollid hoppet opp i noen av båtene for å hjelpe de skadde.

- Vi gjorde ikke så veldig mye av det vi pleier å gjøre. Man tenkte kanskje at man skulle ha gjort mer. Men egentlig var det ikke behov for det, sier legen.

Ubrukte ressurser De hadde tatt med seg ekstra mye utstyr og medisiner. Men mye av det ble ubrukt.

- Vi hadde masse ressurser. Det stod ikke på det. Men det ble et veldig stort trøkk. Vi måtte undersøke og sorterte de som kom i land, slik at de hardest skadde fikk hjelp raskest mulig. Vi var dårlig organisert på stranda der den første tida, men det var ikke så mye vi kunne ha gjort annerledes der og da, sier Sollid, som også er overlege ved Luftambulanseavdelingen i Oslo Universitetssykehus..

- Det var et par ganger vi så vidt stoppet og opp og så på hverandre. Det var som i en krig og jeg tenkte på øvelser jeg var med på i Forsvaret, sier Sollid,

Ville til øya Han og de andre legene ønsket å ta seg ut så raskt som mulig til Utøya. De visste det dreide seg om et stort antall alvorlig skadde og døde, og det var tungt å måtte holde igjen på ønsket om å hjelpe. De slapp ikke over før området var sikret av politiet.

- De sivile som drev redningsarbeid ønsket at vi skulle ta oss ut. Vi spurte politifolkene på stedet, men fikk beskjed om at området ikke var sikra. De visste ikke om det kunne være flere gjerningsmenn.

Først senere på kvelden slapp de ut til øya.

- Når jeg ser på bildene som ble tatt av oss der, tenker jeg også på hvordan det gikk med personene. Det er ikke sånt vi nødvendigvis får vite i ettertid. Jeg vet at hun jenta vi bar på det ene bildet overlevde, men jeg vet ikke så mye mer enn det.

BLANT DE FØRSTE SOM VAR VED UTØYA: Stephen Sollid. Foto: Luftambulansen
BLANT DE FØRSTE SOM VAR VED UTØYA: Stephen Sollid. Foto: Luftambulansen Vis mer