Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Det var ståhår og en tåre i øyekroken

Den norske forskeren Hans Amundsen har vært med på å utvikle apparater som skal sniffe etter spor av liv på Mars.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONGYEARBYEN/OSLO (Dagbladet): Den norske forskeren Hans Amundsen har deltatt i testingen og utviklingen av to vitenskapelige instrumenter om bord NASAs nye rover «Curiosity», som i morges gjennomførte en nervepirrende, men tilsynelatende feilfri landing på Mars.

Nå starter en ny æra i utforskningen av solsystemet, som kan ta oss ett skritt nærmere det store spørsmålet: Er vi alene?

MARS I NORGE: Den norske forskeren Hans Amundsen har deltatt i testingen av to instrumenter om bord «Curiosity». Det har foregått på Svalbard, hvor den unike geologien ikke er helt ulikt Mars' på et par områder.  Foto: Hans A Vedlog / Dagbladet.
MARS I NORGE: Den norske forskeren Hans Amundsen har deltatt i testingen av to instrumenter om bord «Curiosity». Det har foregått på Svalbard, hvor den unike geologien ikke er helt ulikt Mars' på et par områder. Foto: Hans A Vedlog / Dagbladet. Vis mer

- Det er en kjempelettelse. En veldig, veldig stor lettelse. Dette er en utrolig bragd av NASA, både det å bygge den, sendte den opp og plassere den pent som et egg i en liten ellipse på Mars, sier Amundsen til Dagbladet.

Sekshjulingen «Curiosity», som utgjør kjernen av oppdraget Mars Science Laboratory (MSL), er det historisk største og mest avanserte fartøyet til å lande på Den røde planeten. På grunnn av den høye vekten måtte den tas ned på et hittil uprøvd og svært risikabelt vis.

ÅPNET ØYNENE: De første bildene fra landingsstedet i Gale-krateret kom minutter etter landingen. Mens akkurat disse er lavoppløste, i svarthvitt og full av støv på linsa, blir kvaliteten (forhåpentligvis) utmerket når roveren får satt i gang på ordentlig. Foto: EPA/NASA/NTB SCANPIX
ÅPNET ØYNENE: De første bildene fra landingsstedet i Gale-krateret kom minutter etter landingen. Mens akkurat disse er lavoppløste, i svarthvitt og full av støv på linsa, blir kvaliteten (forhåpentligvis) utmerket når roveren får satt i gang på ordentlig. Foto: EPA/NASA/NTB SCANPIX Vis mer

Den neste tida på Mars-overflaten vil brukes til å teste om alle systemer om bord fungerer som de skal, før den setter i gang med minst to års grundig utforskning av de blottlagte bergartene i Gale-krateret ved Mars' ekvator. Her kan det en gang i tida ha vært flytende vann, en forutsetning for liv som vi kjenner det.

Roveren verken kan eller skal sniffe etter liv direkte, men skal se etter fingeravtrykk og kjemiske byggeklosser. Det vil legge grunnlaget for ikke bare neste generasjon av livletende rovere, men også menneskelig utforskning av jordas lillebror i solsystemet.

- Den skal prøve å lese Mars i kortene. Vi ønsker å vite om Mars var våt og hyggelig en gang for lenge siden, eller om det bare var klæke kaldt da også. På bruksanvisningen står det at den skal holde på i to år, men om alt går som det skal, kan den holde på mye lengre, sier Amundsen.

Spenningen i kontrollrommet hos NASA var ekstrem da sonden med roveren først entret atmosfæren cirka klokka 07.24. De beryktede «sju minuttene med skrekk» - tida det tar å bremse opp og komme ned til overflaten - var noen av de lengste i romfartsorganisasjonens historie, og ble avsluttet av vill jubel.

Grafikk: Graphic News
Grafikk: Graphic News Vis mer

Roveren sto trygt planet på overflaten, og de første bildene kom minutter etter. Ingeniørene og forskerne i kontrollrommet brøt stillheten med vill jubel og applaus.

- Jeg kjenner mange mennesker som har lagt sin sjel i dette prosjektet, og fikk selv ståhår og en tåre i øyekroken. Det er veldig emosjonelt, egentlig, sier Amundsen, som på forhånd ga den «Flåklypa»-liknende landingssekvensen en 50 prosents sjanse for å være vellykket.

Landingen inkluderte blant annet en sky-crane, eller himmelkran på norsk, som skulle senke roveren rolig ned på overflaten med vaiere. Siden jorda er jorda, og Mars er Mars, kunne den aldri bli fullt ut testet her hjemme før oppskytingen. Dagens premiere var dermed også generalprøven.

- Kontroll hadde de ikke; NASA tok en stor risiko. Men de hadde gjort hjemmeleksen sin godt til at de kunne ta en sjanse, sier astrobiologen Amundsen.

VILT OG VAKKERT: Hans Amundsen leder prosjektet AMASE (Artic Mars Analog Survey), som hver sommer reiser til Svalbard for å utvikle utstyr som skal til Mars. Foto: Kjell Ove Storvik / AMASE
VILT OG VAKKERT: Hans Amundsen leder prosjektet AMASE (Artic Mars Analog Survey), som hver sommer reiser til Svalbard for å utvikle utstyr som skal til Mars. Foto: Kjell Ove Storvik / AMASE Vis mer

Som leder av Svalbard-ekspedisjonen Arctic Mars Analog Expedition (AMASE), har Amundsen hver sommer siden 2006 deltatt i utviklingen av to instrumenter som nå skal arbeide med «Curiosity»s primæroppdrag: Å finne ut om Mars er - eller har vært - beboelig for liv, og om det eventuelt har etterlatt seg noen spor.

De kalde, golde og tørre landskapene på den norske polarøya Spitsbergen er blant noe av det nærmeste du kan komme Mars her på jorda.

OVERVELDET: Det var tårer, lettelse, high fives og enorme mengder applaus da teamet som har jobbet med roveren i mange år stilte på pressekonferanse etter landingen. Fra venstre: prosjektmanager Pete Theisinger, prosjektmanager Richard Cook og Adam Steltzner Foto: EPA / MICHAEL NELSON / NTB SCANPIX
OVERVELDET: Det var tårer, lettelse, high fives og enorme mengder applaus da teamet som har jobbet med roveren i mange år stilte på pressekonferanse etter landingen. Fra venstre: prosjektmanager Pete Theisinger, prosjektmanager Richard Cook og Adam Steltzner Foto: EPA / MICHAEL NELSON / NTB SCANPIX Vis mer

- Her på Svalbard har du vulkaner som hadde utbrudd under iskalde forhold, akkurat som på Mars. Og geologien og mineralene du finner er de samme som er påvist i meteoritter derfra, sier Amundsen.

Det ene instrumentet AMASE har testet, CheMin, er et apparat som bestemmer hvilke mineraler som er i prøvene, mens SAM detekterer organiske forbindelser. Drømmen er blant annet å finne store og kompliserte molekyler, som kan være rester av livsprosesser, som for eksempel fotosyntese.

- Det vil komme masse fantastisk data fra «Curiosity», sier Amundsen.

Også USAs president Barack Obama mener bragden representerer et teknologisk mesterstykke.

- Curiositys vellykkede landing på Mars er en enestående teknologisk bragd som langt inn i fremtiden vil forbli en kilde til nasjonal stolthet, sier Obama i en uttalelse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media