KRIGEN DE IKKE SKULLE TAPE:  Dette bildet er tatt i april 1968, og viser skadde amerikanere som venter på å bli fraktet vekk med helikopter i Hue i Sør-Vietnam. Foto: AP Photo/Art Greenspon
KRIGEN DE IKKE SKULLE TAPE: Dette bildet er tatt i april 1968, og viser skadde amerikanere som venter på å bli fraktet vekk med helikopter i Hue i Sør-Vietnam. Foto: AP Photo/Art GreensponVis mer

- Det var uforståelig for amerikanerne at de kunne tape denne krigen

40 år siden Vietnamkrigens slutt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er i dag 40 år siden nordvietnamesiske styrker rykket inn og erobret Saigon, og Vietnamkrigen var over.

Vietnamkrigen fikk stor betydning for amerikansk utenrikspolitikk og for forholdet mellom USA og resten av verden.

- Krigen har vært skjellsettende for amerikanerne. Det var nesten uforståelig for amerikanerne at USA kunne tape denne krigen. Det at den mektigste nasjonen som sto for det gode, kunne tape for det Lyndon B. Johnson kalte en fjerderangs makt, det framsto som ubegripelig, sier historiker og USA-ekspert Geir Lundestad.

Dagbladets korrespondent Vietnamkrigen var den første krigen som ble sendt direkte hjem i stua til folk, som bidro sterkt til at folk engasjerte seg. Arvid Bryne (75) dekket slutten av Vietnamkrigen for Dagbladet. Han mener fjernsynskrigen avslørte mytene om krigføringen.

- Hele verden kunne se de militæres løgn. Man kunne se at teppebombingen førte til enorme katastrofer. Krigens gru ble eksponert og alt kom for en dag. Det sterkeste bildet er av denne jentungen som ble bombet av napalm, sier Bryne.
 
• Les mer: Kim ble symbolet på Vietnamkrigens grusomheter - nå gir hun andre håp

Bryne reiste ned til Saigon i mars 1975 og bodde på pressehotellet Hotell Caravelle sammen med VG-journalisten Tore Johannessen og NRK-reporter Kjell Gjøstein Resi. Herfra kunne han se hvordan fronten stadig nærmet seg hovedstaden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SYMBOL PÅ KRIGEN:  Det Pulitzer-vinnende bildet av ni år gamle Kim Phuc, som løper naken og skrikende ned gaten etter å ha blitt brent av napalm, ble et symbol på folket som led under Vietnamkrigen. Foto: AP Photo/Nick Ut)
SYMBOL PÅ KRIGEN: Det Pulitzer-vinnende bildet av ni år gamle Kim Phuc, som løper naken og skrikende ned gaten etter å ha blitt brent av napalm, ble et symbol på folket som led under Vietnamkrigen. Foto: AP Photo/Nick Ut) Vis mer

- Vi delte først en drosje til fronten hver dag, men etter hvert kunne vi stå på taket til hotellet og se fronten derfra, sier Bryne.

Barnelik Et av de sterkeste minnene var da han dro til byen Vung Tau i det sørlige vietnam sammen med en journalist fra Der Spiegel. De leide en båt for å dra ut til et skip som hadde 10 000 flyktninger fra den nordlige delen av Sør-Vietnam om bord.

- De ble nektet å komme i land, fordi man fryktet kommunistiske infiltratører. Da vi nærmet oss båten, begynte flyktningene å hoppe i sjøen. Fiskeren om bord på båten vår måtte slå med en åre, ellers hadde vi sunket alle sammen, sier Bryne.

De forsøkte å kaste poser med vann opp på dekk til flyktningene. Men posene holdt ikke og emballasjen gikk i stykker. De dro i land for å få skaffe bedre emballasje, møtte de sørvietnamesiske soldater som nektet dem å nærme seg båten.

- Da jeg satt i bilen på vei tilbake til Saigon, tenkte jeg at «det her er så jævlig». Det var barnelik og kvinnelik overalt. Det er første gang jeg tonet ned en artikkel i Dagbladet, sier Bryne.

Vietnambevegelsen i Norge Engasjementet for Vietnamkrigen var enorm, også her hjemme i Norge.

DAGBLADET I VIETNAM:  Arvid Bryne dekket Vietnamkrigen for Dagbladet i 1975. 
Foto:  Arvid Bryne/Dagbladet
DAGBLADET I VIETNAM: Arvid Bryne dekket Vietnamkrigen for Dagbladet i 1975. Foto: Arvid Bryne/Dagbladet Vis mer

- Det har aldri vært demonstrert så mye i gatene i Oslo som det ble da, både for og imot. Men det var ikke så mange som demonstrerte for Sør-Vietnam. Dagbladet la seg på en linje hvor de var skeptiske til det sørvietnamiske regimet, sier Bryne.

Historiker James Godbolt har skrevet om den norske vietnambevegelsen. Han sier at det var særlig ungdommen smo lot seg engasjere av krigen, som ikke var unikt for Norge.

- Det var en sentral del av ungdomsopprøret for hele 68-generasjonen og bærebjelke i et opprør mot det etablerte. Det var en utenomparlamentarisk bevegelse, og det gjorde at gata ble arena for politisk aktivitet i langt større grad. Dette har blitt videreført i andre bevegelser, som EU-motstanden og kvinnebevegelsen, sier historiker James Godbolt, som har skrevet om den norske vietnambevegelsen.

Han sier mange hadde sterke bånd til USA, men at det nå ble dannet et sprekk i bildet av USA som det gode land.

SKUTT UNDER DEMONSTRASJON:  Fire personer ble drept og ni skadd etter at politiet skjøt mot demonstranter ved Kent-universitetet i USA. Studentene deltok i en antikrigsdemonstrasjon. Foto: John Filo/ Scanpix
SKUTT UNDER DEMONSTRASJON: Fire personer ble drept og ni skadd etter at politiet skjøt mot demonstranter ved Kent-universitetet i USA. Studentene deltok i en antikrigsdemonstrasjon. Foto: John Filo/ Scanpix Vis mer

- Vi hadde opplevd en periode med sterk antikommunisme, og den tredje verden ble en kamparena. Det var gjerne små, fattige land, og det var lett å ta side, selv om kommunistene var involvert, sier Godbolt.

Lundestad sier USAs nederlag på mange måter ble et vendepunkt ved at det la begrensninger på USAs inngripen i konflikter i etterkant. 

- Selv Reagen, som gjerne ville ha på plass de sentrale mytene om USA som en sterk og god nasjon, skjønte at han måtte holde seg unna de store konfliktene. Etter at 500 amerikanere ble drept i Libanon, så trakk USA seg ut, sier Lundestad.

Kolossal makt Det endelige oppgjøret med Vietnam-krigen kom først med Gulf-krigen i januar 1991, ifølge Lundestad.

- Men også den var påvirket. Den tabben man hadde gjort under Vietnam ved å øke den militære styrken litt etter litt skulle unngås. Nå anvendte man en kolossal makt for å få seier, sier Lundestad.

Historiker og USA-ekspert Geir Lundestad sier Vietnamkrigen la tydelige begresninger i landets inngripen i konflikter. 

Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
Historiker og USA-ekspert Geir Lundestad sier Vietnamkrigen la tydelige begresninger i landets inngripen i konflikter. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet Vis mer

USAs reaksjon på 11. september tok fullstendig knekken på forestillingen om stormaktens begrensninger. Men Lundestad mener landets nåværende president, Barack Obama, har måtte ta lærdom av Vietnam på nytt igjen etter krigene i Irak og Afghanistan.

- Obama er på en måte påvirket delvis av Vietnam, og delvis at det viste seg å være feil, denne troen på at USA var så allmektig og god, sier Lundestad.