GRISELOGO: Slik er den nye logoen til den tyrkiske hackergruppen 1923TURK, ifølge tyrkiske nettsider. Hackerne hevder å stå bak angrepet på Dagbladet. FAKSIMILE: Beyazgazete News
GRISELOGO: Slik er den nye logoen til den tyrkiske hackergruppen 1923TURK, ifølge tyrkiske nettsider. Hackerne hevder å stå bak angrepet på Dagbladet. FAKSIMILE: Beyazgazete NewsVis mer

- Det var vi som hacket Dagbladet

Tyrkere sier de hacket Dagbladets nettside i går som hevn for at avisen ikke respekterer deres religiøsitet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no) I går kveld brøt Dagbladet.no sammen da flere tyrkiske IP-adresser åpnet forsida til db.no rundt fem tusen ganger hver i løpet av en kort periode.

Hendelsen skjedde ved 19.30-tida og nettsiden var nede i to og en halv time. Så langt har Dagbladet ikke klart å få bekreftet hvem som står bak angrepet.

Tar på seg skyldenFlere tyrkiske nettaviser skriver at den tyrkiske hackergruppen 1923TURK har tatt på seg skylden for angrepet.

- Vi gjorde angrepet fordi Dagbladet ikke respekterer våre verdier, vår historie og profeten Muhammed, sier hackerne til den tyrkiske avisen Beyazgazete News, som har avbildet en gris som er dekket av et norsk flagg.

1923TURK skal tidligere ha angrepet Pentagon.

- Dagbladets angrep mot vår profet er respektløst, nordmenn har ikke respekt for noe. Derfor angrep vi avisen, sier hackerne til den radikale tyrkiske nettavisen Internethaber News.

- Overtramp mot publiseringsrettenKonstituert sjefsredaktør Lars Helle sier Dagbladet vil fortsette å jobbe for å avdekke hvem som står bak angrepet.

- Selv om de tyrkiske hackerne tar på seg skylden, er det ikke gitt at de faktisk står bak. Hvis det de sier stemmer, er det et fryktelig overtramp mot publiseringsretten som et hvert medie må ha, sier Helle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener de tyrkiske hackerne har en fullstendig uholdbar holdning til ytringsfriheten.

- Det vil være nærliggende for oss å anmelde forholdet når vi er sikre på hvem som står bak, sier Helle.

Tjenestenekt-angrepDagbladet.no ble utsatt for et såkalt distribuert tjenestenekt-angrep (Distributed Denial of Service, DDoS).

- Angrepet kom fra et 20-talls IP-adresser fra Tyrkia, sier Tor Kristian Flage, teknisk koordinator i Dagbladet.no.

IP-adressene er blitt sporet tilbake til en bredbåndsleverandør i Tyrkia.

BLE HACKET: Hvis det stemmer at de tyrkiske hackerne står bak angrepet på db.no, er det et fryktelig overtramp mot publiseringsretten som et hvert medie må ha, sier Lars Helle. Foto: Geir Bølstad / Dagbladet.
BLE HACKET: Hvis det stemmer at de tyrkiske hackerne står bak angrepet på db.no, er det et fryktelig overtramp mot publiseringsretten som et hvert medie må ha, sier Lars Helle. Foto: Geir Bølstad / Dagbladet. Vis mer

- Det var ikke veldig mange IP-adresser, men de hadde god båndbredde. De genererte mer trafikk enn det våre servere var konfigurert for, sier Flage.

Da angrepet startet i går kveld måtte Basefarm, som drifter Dagbladet.no?s servere, inn i konfigurasjonen å sperre trafikk manuelt.

- I samarbeid med Basefarm skal vi innføre tiltak for å forhindre at eventuelle framtidige DDOS-angrep får like alvorlige konsekvenser, sier Flage.

Flere angrepNettsidene til ulike norske myndigheter blir også med ujevne mellomrom utsatt for tjenestenektangrep, ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

- Vi har opplevd flere angrep mot offentlige og politiske sider, sier Pål Arne Hoff, som er ansvarlig for Norcerts sensorsystem.

Norcert er en avdeling i NSM som blant annet har ansvar for å håndtere og forebygge alvorlige dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur i Norge.

- Det skjedde relativt nylig, og det har skjedd i løpet av 2010, sier Hoff, som ikke vil kommentere angrepet ytterligere.

- Slik angrep skjer kontinuerlig på nettet, og det er blitt en ganske vanlig demonstrasjonsform, sier han.

Muhammed-karikaturangrepJyllandsposten ble utsatt for flere angrep etter at de publiserte Muhammed-karikaturene. Regjeringssidene i Estland ble også angrepet av russiske hackere, etter at et omstridt monument ble flyttet.

Ifølge Hoff skjer det også at bedrifter som er avhengig av inntekter fra nettsidene, som gamblingsselskaper, blir utsatt for utpressing.

- Vi vet ikke om noen betaler i slike tilfeller, men det er tydelig et marked for slik utpressing, siden det stadig skjer, sier Hoff til Dagbladet.