Det verst tenkelige

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Terroraksjonen der gisseltakere har holdt mange hundre skolebarn fanget i en overopphetet skolebygning i Beslan siden tirsdag, har holdt en hel utenverden i sitt kalde jerngrep. I går fikk den verst tenkelige utfall i eksplosjoner og kuleregn med barna og deres foreldre hjelpeløst fanget midt i kamphandlingene. Bildene av barn på flukt, sårete på bårer og døde under hvite laken formidler den grusomme historien om nok en voldsdåds brutale meningsløshet.

Det finnes ingen unnskyldning for de forblindete fanatikerne som tar en skole med barn og foreldre som gisler, uansett hvor i verden hvor det skjer, og uansett hvilken sak gisseltakerne hevder de slåss for. Ingenting kan forsvare den forbrytelsen de har gjort seg skyldige i ved å utsette barna i Beslan for det som er skjedd fra tirsdag og til tragediens fullbyrdelse i går.

Russlands president Vladimir Putin erklærte at gislenes sikkerhet var det viktigste. Når de mange døde og sårete er talt opp, kan regnskapet gjøres opp over hvorfor og hvordan det mislyktes å verne om barna. Men ansvaret hviler uansett tyngst på gisseltakernes skuldrer. Uten deres voldsdåd ville skolebarna i Beslan feiret sin første skoledag på tirsdag og vært i live i dag.

Tragedien bærer også et annet budskap. Det er utilstrekkelig å erklære krig mot terroren slik president George Bush har gjort i USA. Sannheten er at kampen mot terror ikke kan vinnes som et militært felttog. Terrortrusselen vil fortsette å eksistere så lenge terrorens årsaker består, enten det handler om trosspørsmål, nasjonale ambisjoner eller hevn for historisk urett. Det er på mange måter meningsløst å erklære «krig mot terror». Det er et begrep som dekker over de problemene og konfliktene som terroren springer ut fra.

Verden får stadig mer desperat behov for politiske ledere som er lydhøre, forutseende og så kreative at følelsen av håpløshet ikke får fortsette å rekruttere terrorister verden rundt. Verken president George W. Bush eller president Vladimir Putin har hittil vist verden at de er politiske ledere av slike dimensjoner.